Månedlige arkiver: juni 2013

Vellykket seminar

HAA

Det historiske seminaret som Frelsesarmeens Historiske Selskap arrangerte på Oslo Kristne Senter lørdag ettermiddag ble meget vellykket. Fullsatt foredragssal og interessante innlegg.
Presten, forskeren og tidligere frelsesmusikant Hans Arne Akerø hadde mange spennende og interessante refleksjoner rundt Frelsesarmeens fromhetsideal.

Historieseminar

Annonser

Jubileumsboka er her

Rebecca med bok

Med boka «Suppe, såpe, frelse siden 1888» oppsummeres 125 års historie av Frelsesarmeens virksomhet i Norge. Boka ble lansert torsdag 27. juni som en del av Frelsesarmeens jubileumskongress.

Boka er redigert av Rebecca Solevåg (39), frelsessoldat og forsker ved Misjonshøyskolen i Stavanger. Hovedvekten er lagt på de 25 siste årene, en periode der det i ifølge redaktøren av boka har skjedd enorme forandringer både i samfunnet og i Frelsesarmeen. Man har engasjert seg på en rekke nye felter både innen det sosiale arbeidet og i menighetsarbeidet. Disse to virksomhetene er også mye tettere flettet sammen nå enn for 25 år siden.
Boka innledes med et essay der forfatteren Nils-Petter Enstad gir en kort oppsummering av de første 100 årene. Andre bidragsytere er forfatteren Emil Skartveit, som skriver om utviklingen innen rusomsorgen, og kommandør Gudrun Lydholm. Alle forfatterne i boka har tilknytning til Frelsesarmeen.
Boka, som er gitt ut i samarbeid med Verbum Forlag, var først tenkt som et enkelt festskrift, men er blitt en flott gavebok, samtidig som den dokumenterer at 125-åringen har både evne og vilje til å fornye seg.
Boka koster 299 kroner.

Annonser

Generaler har kommet og gått….

General Frederick Coutts var Frelsesarmeens verdensleder 1963-69

General Frederick Coutts var Frelsesarmeens verdensleder 1963-69

Med general Linda Bonds overraskende avgang som verdensleder for Frelsesarmeen, har bevegelsen hatt 19 verdensledere i løpet av sin historie. Hun er den første som har «gått på dagen». Det skjedde torsdag 13. juni og skjedde etter en periode med «personlig refleksjon og bønn», som det heter i meldingen fra Det internasjonale hovedkvarteret. Med en funksjonstid på to år og to måneder ble Linda Bond den av Frelsesarmeens generaler som har hatt den nest-korteste perioden i stillingen. Den eneste som har fungert kortere, var Bramwell Tillsley, som bare satt i stillingen et års tid (1993-94).

Den av Frelsesarmeens generaler som har hatt den lengste funksjonstiden, var grunnleggeren selv, William Booth. Han tok tittelen «general» i 1878 og fungerte fram til sin død i 1912. Det gir en funksjonstid på 34 år. Hans sønn og etterfølger, Bramwell Booth, fungerte i stillingen i 17 år. Hans ambisjon var også å sitte i stillingen til sin død, og å peke ut sin etterfølger selv, men i 1928 var hans såpass svekket av alder og sykdom at stabssjefen innkalte det første Høye Råd, og på vinteren 1929 ble Bramwell Booth pensjonert «med full rang og verdighet». Mindre enn et halvt år senere døde han.

Valg av generaler
Med Edward Higgings kom det til en ny praksis når Frelsesarmeens verdensleder skulle utnevnes. Han fungerte i stillingen i fem år, og pensjonerte seg da han var 73 år; samme alder som Bramwell Booth var i da han ble pensjonert. Også hans etterfølger Evangeline Booth fungerte i fem år, selv om hun ble stående ett år over den mer eller mindre offisielle pensjonsalderen for generaler på 73 år. George Carpenter satt i stillingen i sju år, men dette hang ikke minst sammen med verdenskrigen som varte fram til 1945.
Hans etterfølger ble 59 år gamle Albert Orsborn. Han ble lenge omtalt som «den unge generalen». Han valgte selv å trekke seg tilbake i 1954, da han var 68 år gammel. Hadde han fungert fram til han var 70 år, som nå ble regnet som generalens pensjonsalder, ville han hatt den tredje lengste funksjonstiden, med ti år. Nå ble det i stedet hans etterfølger Wilfred Kitching som «tok bronse» med en funksjonstid på ni år.
Fra 1963 ble en funksjonstid mellom fire og seks år «normal» funksjonstid for Frelsesarmeens generaler, med Clarence Wiseman og John Gowans som unntakene «under» streken, med tre år hver, og Eve Burrows som unntaket den andre veien, med sju år.

Ekteskap
Lenge hadde generalens ektefelle, dersom en slik fantes, tittelen «fru general». I dag har ektefellen rang som kommandør. Slik vil det være også dersom en kvinnelig, gift kommandør velges til general.
Albert Orsborn var enkemann da han ble valgt til general. Det lå mer eller mindre en forventning om at han giftet seg igjen dersom han ble valgt. Det gjorde han da også. Hans utvalgte var kommandør Phyllis Taylor, som var leder for Kvinners Sosiale Arbeid, selv enke, og datter av general Edward Higgins. General Frederick Coutts ble enkemann kort før han skulle pensjoneres, og giftet seg igjen et års tid senere, også han med en kvinnelig kommandør.

Avgang
William Booth er den eneste av Frelsesarmeens generaler som har stått i stillingen til sin død, og Bramwell Booth den eneste som ble avsatt. De andre generalene har alle gått av etter normale prosesser knyttet til aldersgrense og pensjonering. Bramwell Tillsley er det eneste unntaket. Han trakk seg på grunn av sykdom.
Med Linda Bonds uventede avgang er generalstillingen for første gang blitt stående vakant, og stabssjefen har måttet overta ansvaret for en periode som ikke skyldes at generalen enten er på reise eller syk. Begrunnelsen hun har gitt er såpass personlig at man er nødt til å respektere den, og samtidig såpass diffus at den innbyr til spekulasjoner.

Annonser

Norske Frelsesarmé-ledere i andre land

Noen norske frelsesoffiserer har vært landsledere/territorialledere i andre land, eller hatt andre ledende stillinger på internasjonalt nivå og oppnådde obersts rang.
Det kan være flere enn de som nevnes her, så kom gjerne med supplerende opplysninger:

Oberst Alfred Salhus og frue (Rhodesia; Sør-Afrika)
Oberst Peter og fru Julie Staveland (Sør-Amerikas vestterritorium)
Oberstene Audun og Frøydis Seland (Danmark)
Oberstene Brynjar og Birthe Welander (Danmark)
Oberstene Erling og Signe Mæland (Danmark)
Oberstene Bo Hjalmar og Birgitte Brekke (Pakistan) Obersten døde i aktiv tjeneste som offer for et mord. Birgitte ble senere landsleder i Danmark. Hun er i dag kommandør og internasjonal sekretær for Europa.
Oberstene Knud David og Lisbeth Welander (Danmark, der de nå er stasjonert)

I en kategori for seg, har man oberst Daniel Andersen og fru Sølvi (Det internasjonale hovedkvarteret, der han var sekretær for Frelsesarmeens medisinske arbeid på misjonsfeltene). Daniel Andersen er en av de få offiserene som ble forfremmet fra oberstløytnant til oberst etter at han skulle vært pensjonert. Han døde i aktiv tjeneste i 1974, 67 år gammel. Sølvi og Daniel Andersen var begge leger, og er de eneste legemisjonærene Frelsesarmeen i Norge har sendt ut. De var altså gift med hverandre (se mer på http://enstadmediaartiklerhistorie.blogspot.no/2008/09/legeparet-andersen-i-frelsesarmeen.html)

Kommandører som aldri kom til Norge

Hilda og Reinert Gundersen

I denne oversikten er satt opp norske frelsesoffiserer som ble forfremmet til kommandørs rang, men som aldri ble landsledere i Norge.

Kommandørlt. Reinert og fru Hilda Gundersen (bildet)
Kommandør Anna Hannevik – pensjonert som territorialleder i Sverige
Kommandør Ingrid Lyster – pensjonert som rektor for International College for Officers
Kommandørene Peder og Janet Refstie – pensjonert som territorialledere i Sør-Amerika
Kommandørene Thorleif og Olaug Gulliksen – pensjonert som internasjonal sekretær for Europa

«Fruer»
Kommandør Åse Marti (født Jørgensen). Hun var gift med den sveitsiske frelsesoffiseren Paul Marti, som døde i aktiv tjeneste som territorialleder i sitt hjemland. Ekteparet var stasjonert i Norge i mange år, der Paul Marti var musikksekretær. Åse Marti tok initiativet til opprettelsen av behandlingstilbudet P22.

Fru kommandør Klara Mitchell (født Muskaug).Gikk ut fra Mysen korps. Reiste som misjonær til India, der hun ble gift med den engelske frelsesoffiseren Herberth Mitchell. Han ble pensjonert fra stillingen som Frelsesarmeens internasjonale finanssekretær.

Frelsesarmeens ledere i Norge gjennom 125 år

Nedenfor finner man en oversikt over de som har vært landsledere for Frelsesarmeen i Norge siden 1888 og fram til i dag. Frelsesarmeen i Norge har hatt 27 landsledere i denne perioden. Kun to av dem var ugifte da de hadde ansvaret; en av dem fordi hun var enke.
Der hvor navnet på ektefellen har vært kjent for den som har satt opp oversikten, er dette tatt med. For de andre brukes betegnelsen ”og frue”.
Siden Frelsesarmeen i to andre land, Island og Færøyene, også organiseres fra Norge, er den offisielle betegnelsen ”territorialleder”, men i denne sammenheng er»landsleder” vurdert som mer saklig relevant.

1888:     Stabskaptein Albert Orsborn d.e. og frue
1888:     Oberst (senere kommandør) Charles og fru Christine Sowton
1892:     Oberst (senere kommandør) Richard Wilson og frue
1894:     Kommandør Hanna Ouchterlony
1900:     Kommandør Richard og fru Florrie Ridsel
1906:     Kommandør Johan og fru Kristine Øgrim
1912:     Oberst (senere kommandørløytnant) Jens Andreas og fru Agnes Povlsen
1919:     Kommandør Lucy Booth-Hellberg
1928:     Kommandør Karl og fru Anna Larsson
1935:     Kommandør Theodor og fru Katrine Westergaard
1941:     Kommandør Joachim og fru Valborg Myklebust
1945:     Kommandør Tobias Immuanuel og fru Othonie Øgrim
1948:     Kommandør Gordon og fru Franceska (”Francis”) Simpson
1951:     Kommandør Wycliffe og fru René Booth
1954:     Kommandør Emanuel og fru Karin Sundin
1962:     Kommandør Kaare og fru Mona Westergaard
1966:     Kommandør Ragnar og fru Iris Åhlberg
1969:     Kommandør Sture og fru Flora Larsson
1972:     Kommandør Haakon og fru Eili Dahlstrøm
1975:     Kommandør Karsten Anker og fru Else Solhaug
1981:     Kommandør Martin og fru Gunhild Högberg
1985:     Kommandør Einar og fru Bergljot Madsen
1990:     Kommandør John og fru Lydie Ord
1994:     Kommandørene Edward og Margaret Hannevik
2000:     Kommandørene Donald og Berit Ødegaard
2005:     Kommandørene Carl og Gudrun Lydholm
2010:     Kommandørene Clive og Marianne Adams
2013:     Kommandørene Dick og Vibeke Krommenhoek