Månedlige arkiver: desember 2013

Sølvi og Daniel Andersen – leger, misjonærer og frelsesoberster

Av Nils-Petter Enstad

Frelsesarmeen i Norge har siden 1895 sendt ut mer enn 300 misjonærer til forskjellige land. Mange har hatt helsefaglig utdanning, som sykepleiere og hjelpepleiere, men bare to var leger. De var tilmed gift med hverandre: Sølvi og Daniel Andersen.

Både Sølvi og Daniel Andersen ble begge «født inn» i Frelsesarmeen. Foreldrene deres hørte til de første som sluttet seg til Armeen da den kom til Norge i 1888. Daniel ble født i Chicago 6. november 1906, mens Sølvi ble født i Kristiania 1. juli 1908.

Daniel vokste opp i USA og India, før han som 15-åring kom til England. I 1926 begynte han å studere medisin. Tanken var å bli misjonslege, men han praktiserte i flere år i England før han meldte seg til tjeneste for Frelsesarmeen i 1938. Da hadde han tatt videreutdanning innen kirurgi.
I denne perioden traff han Sølvi Hammer som hadde vokst opp i Ålesund. Hun begynte medisinstudiene i Oslo i 1930. Møtet med Daniel Andersen snudde opp ned på hennes plan om å leve enslig hele livet, og bryllupet i 1938 innledet et lykkelig samliv som varte i 36 år. Sammen fikk de fire barn.

MISJONSLEGER
Sølvi og Daniel Andersen drog til India og Evangeline Booth-hospital i Ahmednagar i januar 1939. Sykehuset hadde ikke vært i drift på åtte år. Det lå støv overalt, og kostbart utstyr var ødelagt av rust og manglende vedlikehold. Tre måneder tok det før oppryddingsarbeidet var ferdig, men pasientene kom lenge før sykehuset var klargjort.
Ekteparet ble i Ahmednagar i 21 år. Det kunne bli mange tøffe tak, som når Sølvi, gravid med sitt første barn, oppdaget at barselkvinnen som hun hjalp, led av kolera. Men mor og barn ble berget, og epidemien man fryktet, ble avverget.
I mange år var den vevre kvinnelige misjonslegen som enten gikk gravid eller hadde et lite barn med seg, et kjent syn for landsbybefolkningen i områdene omkring Ahmednagar. De visste også at hun aldri sparte seg. Et av barna fikk hun bare to timer etter at hun hadde forløst en annen kvinne.
I boken Indiske problemer forteller Daniel Andersen hvordan de to legene fordelte ansvaret seg imellom og hvordan folket tok imot hjelpen de ble tilbudt: «Min hustru pleier å ta seg av kvinnene og barna, og jeg tar imot mennene og de unge guttene. I dette arbeidet kommer en i nær kontakt med alle de forskjellige sider av Indias liv. Mange av pasientene er bønder. (…) De kommer langvegs fra, 50 til 100 km, og vi er glade når vi merker at de har tillit til oss. (…) Noen ganger foretar landsbyfolkene en slags landtur til sykehuset, og kommer i flokker på ti eller mer. En dag tok jeg imot i tur og orden et slikt følge på ti mann fra samme landsby, og hver av dem fikk sin lille flaske medisin, tabletter eller salve for malaria eller kløe, eller hva det nå kunne være. Så satte de seg i en ring ute i sykehushagen og diskuterte med stort alvor sine forskjellige symptomer og den medisinen de hadde fått forskrevet. Mens de diskuterte, sendte de medisinflaskene og salvekrukkene rundt til beskuelse. Diskusjonens bølger gikk høyt, og interessen var stor helt til de plutselig oppdaget at de ikke kunne huske hvem som eide de respektive medisiner. Så marsjerte hele flokken inn igjen, og jeg måtte gå gjennom det hele en gang til og sortere ut de riktige medisinene til de riktige pasientene.»
Både kulturelt og biologisk var det naturlig at Sølvi Andersen tok seg av mor-barn-helsetjenesten. En sterkt medvirkende faktor til helseproblemene blant så vel voksne som barn, var kostholdet. Ernæringssykdommer blant barn var ikke bare et fattigdomsproblem, men forekom i alle samfunnslag. Proteinmangel var særlig utbredt. Sølvi Andersen sørget raskt for å få laget et skjema på mødrenes eget språk der man gav opplysninger om hva slags mat barna skulle ha på de ulike alderstrinnene.

Til London
På engelsk skrev Daniel Andersen flere bøker på høyt faglig nivå og en lang rekke artikler i medisinske tidsskrifter. Den viktigste boken hans, Tropical Health Manual , kom i flere utgaver. Sommeren 1946 var Sølvi og Daniel Andersen på sitt første besøk i Norge etter utreisen. Daniel hadde et halvt års tjeneste ved Ullevål sykehus for å oppdatere seg faglig. Året etter tok han eksamen i tropemedisin i Liverpool og en medisinsk doktorgrad i London.
Han hadde praksisperioder ved Ullevål i 1954 og 1961, mens Sølvi både i 1955 og 1960 praktiserte ved Rikshospitalet.
I 1960 flyttet Sølvi og Daniel Andersen fra India til London. Arbeidsoppgaver ved Frelsesarmeens internasjonale hovedkvarter ventet. Daniel Andersen hadde en erfaring og faglig kompetanse som gjorde ham selvskreven da Frelsesarmeen skulle tilsette en internasjonal sekretær for legemisjonen og helsearbeidet i bevegelsen. Dette ble hans oppgave resten av livet. Han døde 67 år gammel etter et illebefinnende 3. desember 1973.

Sølvi Andersen levde et stille liv i England som enke. Som mange kvinner av sin generasjon, ble hun sin manns skygge. I London var hennes rolle å være fru oberst Andersen. Som misjonslege i India kunne hun i stor grad supplere Daniel og komme til der han ikke kunne. Under krigen bad de militære myndighetene i Ahmednagar henne stå for ukentlige besøk til konene og barna til de 40.000 soldatene som lå i treningsleir i Ahmednagar. Denne oppgaven hadde hun alle krigsårene. 9. januar 1990 ble hun forfremmet til herligheten som det heter i Frelsesarmeens terminologi, 83 år gammel.

Med henne var et fascinerende kapittel i Frelsesarmeens misjonshistorie ferdigskrevet.

(Publisert bl.a. i Tidsskrift for Den norske legeforening, 2000 og i boka «Med en stjerne i hjertet» (red. Charles Norum) – Ansgar forlag 1991)

Salvasjonister i salmeboka

I denne artikkelen ser vi på hvilke sanger, skrevet av salvasjonister, som er med i den nye salmeboka.

I denne artikkelen ser vi på hvilke sanger, skrevet av salvasjonister, som er med i den nye salmeboka.

Av Nils-Petter Enstad
Den norske kirke tok i bruk sin nye salmebok samtidig som man startet på det nye kirkeåret første søndag i advent. Salmeboka heter «Norsk Salmebok», i likhet med den forrige, som kom i 1985. Framtidige salmehistorikere og andre som vil skrive om dette på mange måter spennende temaet, må derfor venne seg til å sette årstallet i parentes når man skriver om tekster som er med i begge utgavene.

Den nye salmeboka har fått blant mottakelse. Det skjer alltid når en salmebok eller sangbok kommer i ny utgave. Det vil alltid være noen tekster man savner, og det vil være endringer man reagerer på.
Pater Kjell Arild Pollestad har i to store artikler i ukeavisa «Dag og Tid» foretatt en grundig, kritisk og ikke så lite ironisk gjennomgang av den nye salmeboka. Ironien rammer ikke minst den «komitépoesien» som han synes salmeboka er full av – en kritikk som denne skribent synes har adskillig for seg. Andre har kritisert salmeboka for at den er blitt tungvint å bruke, at man på en måte har «villet for mye» med den.

Tekster
Det har vært mange diskusjoner om hva slags tekster som skulle med i salmeboka. Alf Prøysens «Julekveldsvise» var lenge definert ut, men kom til slutt med. Mange ønsket Nordahl Griegs tekst «Til ungdommen» inn i salmeboka. Det var et nokså følelsesstyrt ønske, på bakgrunn av hendelsene 22. juli 2011. Det ble det imidlertid ikke noe av, men Erik Byes tekst «Blå salme» er med.
Hva en så synkretistisk tekst har å gjøre i en kirkelig salmebok er av de ting denne skribent rett og slett ikke skjønner.

Salvasjonister
Da Landstads Reviderte Salmebok kom på 1920-tallet, hadde den én tekst som var skrevet av en salvasjonist. Det var Tandbergs «Jeg er en seiler på livets hav». Da Norsk Salmebok (1985) kom, var Welanders tekst «Navnet Jesus blekner aldri» også med. En økning på 100 prosent, skrev denne penn i Krigsropet den gang – det var et forsøk på ironi.
Prosenten var dessuten feil. Det var også to andre tekster i Norsk Salmebok (1985) som i utgangspunktet var skrevet av salvasjonister. De var imidlertid begge oversatt/gjendiktet til nynorsk, den ene fra svensk, den andre fra riksmål.  Den svenske sangen var opprinnelig skrevet av frelsesoffiseren August Storm (1862 – 1914) og het «Öpna hjartas dörr». Den er oversatt av Nils Lavik og er i Norge kjent som «Opna hjartans dør». Den andre er skrevet av Othilie Tonning (1865-1931) og heter «Kristus, vi har deg til høvding nå kåret». I Norsk Salmebok (1985) hadde man en nynorsk versjon ved biskop Bernt Støylen: «Kristus vår hovding, du kjærleikens konge». Støylen har imidlertid gjort såpass mange forandringer i motivene i Tonnings tekst at man knapt kan snakke om verken oversettelse eller gjendikting, men snare om-diktning.
I Frelsesarmeens sangbok er Tonnings tekst fremdeles med, men i Norsk Salmebok (2013) er Støylens versjon fjernet. Det er en sang som ikke synges mer – «høvdingmetaforen» har ikke noen særlig appell lenger.

En svensk og tre norske
Et raskt søk i forfatterregisteret til Norsk Salmebok (2013) forteller at fire salvasjonister er representert med tekster i denne salmeboka: Én svensk og tre norske.
Den svenske salmedikteren er oberstlt. August Ludvig Storm. Hans tekst «Tack min Gud för vad som varit» fra 1891 er oversatt til nynorsk av Anders Hovden i 1927. Det finnes også en bokmålsoversettelse av denne sangen. Den er foretatt av oberst H.A. Tandberg. Begge oversettelsene har fulgt originalen nokså tett, men Tandberg er nok den som har vært mest «tro» mot den svenske originalen, totalt sett.
I Frelsesarmeens sangbok (2010) har man tatt med begge de norske utgavene av teksten, både på nynorsk og bokmål.

Tandberg
H.A. Tandberg er representert i Norsk Salmebok (2013) med en egen tekst, nemlig «Jeg er en seiler på livets hav». Denne sto både i Landstads Reviderte Salmebok fra 1924 og Norsk Salmebok (1985).
Teksten ble skrevet rundt 1909, og ble forholdsvis fort kjent i mange kristne sammenhenger. Da den ble publisert i Krigsropet, sto det at den var skrevet av «kaptein H.A. Tandberg», noe som fikk mange til å tro at det var sjømann som hadde skrevet den. En annen frelsesoffiser, Klaus Østby, skrev melodien, og det fortelles at han forkastet 11 versjoner til melodi før han fant den han var fornøyd med.
Tandberg er også representert med en annen tekst i den nye salmeboka.  Det er «I den stille, klare morgen». Her er han imidlertid kun oppført som «oversetter». Hvorvidt Tandberg «kun» var oversetter til denne sangen er et interessant tema, og kildeoppføringene i den nye salmeboka kan gi noen nye poenger til en slik vurdering.
Teksten synges på samme melodi som «When the trumpet of the Lord shall sound», som den amerikanske salmedikteren James Milton Black (1856 – 1938) skrev både tekst og melodi til i 1881. Bakgrunnen for sangen var at ved navneoppropet i den søndagsskoleklassen han var leder for, var det ei jente som manglet. Da han fikk høre at jenta var blitt syk og hadde dødd rett før, skrev han denne teksten, som i omkvedet faktisk handler om navneopprop («When the roll is called up yonder»).
I 1897 skrev den svenske frelsesoffiseren Johan Ludvig Appelberg en tekst på den samme teksten, og med et beslektet motiv. Appelberg selv var imidlertid tydelig på at han ikke laget en oversettelse av Blacks sang, men hadde fått inspirasjonen til sin tekst fra den andre. Hans tekst heter «När den evigt klara morgen gryr». I omkvedet, der Black bruker navneoppropet som bilde, skriver Appelberg «När Guds röst til välkomst ljuder».
Da Tandberg skrev sin tekst i 1928 kjente han sikkert både Blacks og Appelbergs tekst, og lånte litt fra dem begge to. Men der både Black og Appelberg bruker samlingen foran Guds trone ved verdens ende som motiv, handler Tandbergs tekst mer om Jesu gjenkomst, og om å «lytte etter lyden av hans trinn».
Det bør derfor være liten tvil om at Tandbergs tekst er et originalt åndsverk som er noe langt mer enn en oversettelse eller bearbeidelse av en annen forfatters tekst.
At sangforfattere får ideer og inspirasjon fra andres tekster, er noe alle som har syslet med den slags vet av egen erfaring.

Welander og Fjærestrand
De to siste salvasjonistene i den nye salmeboka, er henholdsvis David Welander og Bernhard Fjærestrand. Welanders tekst er selvsagt «Navnet Jesus blekner aldri», som også var med i Norsk Salmebok (1985).
Bernhard Fjærestrand (1879-1951) er dermed den eneste nye i dette selskapet. Han er representert med teksten «Hans navn skal være Jesus», som han skrev i 1913.

Kilder:
Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)
Frelsesarmeens sangbok (2010)
Lundes sang & salmeleksikon (1997)
Dahlstrøm, Haakon: Ord i samklang (1991)