Månedlige arkiver: mars 2014

Spennende seminar med historisk og åndelig sus

Et 20-tall deltakere, både salvasjonister og metodister, samlet seg på Jeløy i dagene fra fredag 21. til søndag 23. mars.

Major Young Kim

Major Young Kim

Ekteparet Sun og Young Kim fra USA, men med koreansk bakgrunn, var gjester. Major Young Kim, som er «ambassadør for hellighet» i Frelsesarmeen, foreleste om sammenhengen mellom John Wesley og William Booths hellighetsteologi.

Dr. theol. Roar Fotland

Dr. theol. Roar Fotland

Dr. theol. Roar Fotland fra Metodistkirken i Norge foreleste om det er mulig å forstå Frelsesarmeens hellighetsforkynnelse uten å kjenne arven fra Wesley. Lørdag kveld ga Tone Ødegaard en innføring i Charles Wesleys sanger.

Major Sun Kim i hellig dans

Major Sun Kim i hellig dans

I hellighetsmøtet søndag formiddag var major Sun Kims «sacred dance» et sterkt og gripende innslag.

(Alle fotos: Nils-Petter Enstad)

Annonser

Hvem skrev «I den stille, klare morgen»?

Av Nils-Petter Enstad

H.A. Tandberg lånte litt fra både både en engelsk og en svensk tekst da han skrev "I den stille, klare morgen"

H.A. Tandberg lånte litt fra både både en engelsk og en svensk tekst da han skrev «I den stille, klare morgen»



Den synges i de fleste kristne sammenhenger her i landet. Ved den siste revisjonen av Norsk Salmebok, kom den med også der. Sangen er «I den stille, klare morgen». Teksten, slik vi kjenner den, er formet av frelsesoffiseren og salmedikteren H.A. Tandberg (1871-1959).

I Norsk salmebok er imidlertid Tandberg kun oppført som «oversetter» av denne teksten. Det er en påstand som trenger litt nærmere gransking, og kildeopplysningene i den nye salmeboka kan gi noen nye poenger til en slik vurdering.

Navnopprop
Teksten synges på samme melodi som «When the trumpet of the Lord shall sound», som den amerikanske salmedikteren James Milton Black (1856 – 1938) skrev både tekst og melodi til i 1881. Bakgrunnen for sangen var at ved navneoppropet i den søndagsskoleklassen han var leder for, var det ei jente som manglet. Da han fikk høre at jenta var blitt syk og hadde dødd rett før, skrev han denne teksten, som i omkvedet faktisk handler om navneopprop («When the roll is called up yonder»).

Svensk
I 1897 skrev den svenske frelsesoffiseren Johan Ludvig Appelberg (1872 – 1937) en tekst på den samme teksten, og med et beslektet motiv. Appelberg selv var imidlertid tydelig på at han ikke hadde laget en oversettelse av Blacks sang, men hadde fått inspirasjonen til sin tekst fra den andre.
Hans tekst heter «När den evigt klara morgen gryr». I omkvedet, der Black bruker
navneoppropet som bilde, skriver Appelberg «När Guds röst til välkomst ljuder».
Appelberg skrev og oversatte en lang rekke sanger som fremdeles brukes i ulike kristne sammenhenger i Sverige.

Tandberg
Da Tandberg skrev sin tekst i 1928 kjente han sikkert både Blacks og Appelbergs tekst, og han lånte litt fra dem begge to. Men der både Black og Appelberg bruker samlingen foran Guds trone ved verdens ende som motiv, handler Tandbergs tekst mer om Jesu gjenkomst, og om å «lytte etter lyden av hans trinn».
Tandbergs tekst har også flere vers enn både Blacks og Appelbergs tekst. Deres tekster er på tre vers, mens Tandberg skrev fem. I de fleste sangbøker står bare de to første versene og det siste. I Frelsesarmeens sangbok står alle fem versene, men også i Frelsesarmeen synger man som regel bare «de to første og det siste» verset.

Symbolspråk
Det kan være flere grunner til at de to «mellomste» er utelatt. Begge versene er preget av et symbolspråk som ikke gir like mye mening til alle. Men samtidig er det mye poetisk kraft i dem, ikke minst i det som er sangens tredje vers:
«Ned de gylne tempelhaller lyder Seierherrens skritt,
Herrens dag, den store, nå skal ringes inn.

Og som brus av mange vann, et mektig ekko toner hit.
Det er tonene av Seierherrens trinn.»

Det fjerde verset er nok ikke like vellykket, og her blir metaforene dynget litt mye på hverandre:
«Kongepurpurs gylne glans og prakt – akk, den er ikke hans.
Diademet har ei edelstenens skinn.
Nei, hvitvinget er hans herlighet i Tabors lys og glans,
og det stråler som en glorie om hans trinn.»

Fikentreet
I Tandbergs versjon, som man lojalt har beholdt i Frelsesarmeens sangbok, heter det i omkvedet: «Se, han kommer, Jesus kommer! Fikentreet står i blommer.»
I andre sangbøker er dette rettet til «Fikentreet varsler sommer». Begrunnelsen skal være at fikentrær ikke står «i blommer». Men Tandberg er sikkert ikke den eneste sangdikter som har vært større som poet enn som botaniker.
Det er også verd å merke seg at mens de fleste norske, kristne sangsamlinger har med Tandbergs tekst, er det de færreste som har «Når basunens toner lyder». Et kjapt søk i tilgjengelige sangbøker i forfatterens bokhyller forteller dessuten at de få sangbøkene som har med «Når basunens toner lyder», har også med «I det stille, klare morgen». Dette gjelder Frelsesarmeens sangbok og sangboka «Schibbolet» (De frie evangeliske forsamlinger). Det har heller ikke lyktes å finne ut hvem som har oversatt «Når basunens toner lyder» til norsk.

Originalt åndsverk
Som konklusjon må det derfor være rett å hevde at Tandbergs tekst er et originalt åndsverk som er noe langt mer enn en oversettelse eller bearbeidelse av en annen forfatters tekst. At sangforfattere får ideer og inspirasjon fra andres tekster, er noe alle som har syslet med den slags vet av egen erfaring.

Annonser