Av Nils-Petter Enstad

Det var optimismen som rådet sommeren 1914. Den norske statsministeren hevdet at det ikke fantes en sky på den storpolitiske himmel. I Kristiania åpnet man en verdensutstilling i Frognerparken og i London samlet Frelsesarmeen seg til stor, internasjonal kongress med deltakere fra fem verdensdeler. Men før sommeren var over, var verden kastet ut i historiens verste krig til da, den vi kjenner som «første verdenskrig».

Denne sommeren skrev en 41 år gammel svensk-amerikansk frelsesoffiser en sang som fremdeles lever og synges ofte. «De komma från öst och väst, de komma från syd och norr…».
Det finnes to fortellinger om hvordan denne sangen ble til. Den mest kjente knytter an til verdenskongressen i London og åpningsmøtet der. Dette møtet ble preget av meldingen om at nesten hele den kanadiske delegasjonen til kongressen hadde omkommet i en skipskatastrofe i St. Lawrence-elven noen dager før, nemlig natt til 29. mai. Turistskipet «The Empress of Ireland» hadde kollidert med det norske lasteskipet «S.S. Storstad» og mer ett tusen mennesker omkom. Blant dem også 138 frelsessoldater og offiserer.
I åpningsmøtet var det derfor satt fram 138 tomme stoler, drapert i hvitt, som er «sorgens farge» i Frelsesarmeen. Deretter ble dørene slått opp, og pårørende og etterlatte av de omkomne gikk i prosesjon fram til de tomme stolene og satte seg på dem. Prosesjonen ble ledet av Frelsesarmeens internasjonale nestkommanderende og hans kone. Deres sønn var én av dem som omkom. Det var under inntrykket av denne innmarsjen at Amanda Sandberg skal ha fått inspirasjon til sin tekst.

Krokettspill
Amanda Sandbergh selv hadde en annen fortelling om sangens tilblivelse. I en bok om sine egne sangtekster, skriver hun: «Sangen ble til på Frelsesarmeens hvilehjem sommeren 1914. Det var mens jeg lekte med noen barn – vi spilte krokett – at jeg fikk inspirasjon til denne sangen. Jeg avbrøt spillet med det samme, gikk opp på rommet mitt og skrev teksten. Så la jeg den i en konvolutt og sendte den til Stridsropets redaksjonen. Jeg angret meg nesten med det samme, og hadde tenkt å trekke den tilbake; jeg synes det var en altfor naiv sang. Men det ble nå ikke gjort, og samme høst var den til min store forundring blitt med i et sanghefte, og siden har den jo blitt sunget mye, og gått verden rundt.»
Melodien til sangen er laget av Evangeline Booth, yngste datter til Frelsesarmeens grunnleggere. Hun var den gang leder for Frelsesarmeen i USA. I 1934 ble hun Frelsesarmeens fjerde general, og første kvinne i denne stillingen. Hun hadde laget melodien til den internasjonale kongressens åpningssang, som het «They come from the East and West». Så om krokettspillet var det som utløste inspirasjonen hos Amanda Sandbergh, har nok melodien og kanskje også tematikken i åpningssangen ligget i bevisstheten hennes. Hun var nemlig til stede ved kongressen i London.

Svensk-amerikansk
Amanda Sandbergh ble født i Västerbotten i 1873 og døde i Stockholm i 1961. Som ung var hun noen år i USA, og hadde lagt seg til en viss amerikansk aksent i språket sitt.
Hun skrev flere sanger, selv om «De kommer fra øst og vest» er den mest kjente. I Frelsesarmeens svenske sangbok står også teksten «Medan käleken från korset talar», som gjerne synes på den kjente hawaii-melodien «Aloha Oe». Sangen «De kommer fra øst og vest» står også i flere norske, kristne sangbøker.

Amanda Sandbergh skrev teksten til «De kommer fra øst og vest» sommeren 1914

Askim korps ble åpnet våren 1902. Askim kommune var den gang i rivende, industriell utvikling, blant annet ved at man bygget flere kraftverk. Slik virksomhet trakk store grupper unge, sterke menn på jakt etter arbeid.
Da Frelsesarmeen begynte sin virksomhet var det et kjærkomment innslag til et ikke altfor spennende underholdningsliv i bygda. Mange unge menn oppsøkte derfor disse møtene, og mange av dem ble også frelst.
Det bidro nok til å øke interessen at korpsoffiserene gjerne var to, iblant tre forholdsvis unge kvinner.
I løpet av det første året ble det dannet et hornmusikkorps. På bildet ser fra, bak, fra venstre: Jens Buer, Karl Sollie, Johan C. Løken, Johan Olsen og K. Bjørkmann. Sittende, fra venstre: Ukjent, Oskar Skjolden, Hans Kristensen og Karl Halstvedt.
Både Halstvedt og Skjolden er navn med solid Askim-forankring, så det var nok ikke bare «rallare» som oppsøkte møtene. Det er bare to av musikantene som har uniform på bildet, men hvorvidt alle musikantene var frelsessoldater har ikke latt seg undersøke, da den opprinnelige soldatrulla ikke eksisterer lenger.
Johan C. Løken ble senere korpsets første sersjantmajor.
Bildet ble utlånt av Askim Historielag til boka «Kan ikke tie om Jesus. Frelsesarmeen i Askim 100 år», som jeg skrev i 2002. Boka kan fortsatt skaffes, enten fra meg eller fra Askim korps.

Tekst: Nils-Petter Enstad

Frelsesarmeen drev i mange år en forholdsvis aktiv forlagsvirksomhet, og ga bl.a. ut en serie bøker med korte biografier over personer fra Frelsesarmeens historie.
Jeg tror disse bøkene var «pensum» i korpskadettstudiet. Hver bok hadde i snitt tre artikler hver. Av de ni bøkene i denne serien som jeg har, er det én med to artikler og én med fire. Jeg vet ikke om det ble gitt ut enda flere.
Ideen med slike korte biografisamlinger er fortsatt godt, og det har jo vært laget noen slike i senere tid også, blant annet om fem kvinnelige misjonærer og om de misjonærene som døde i japansk fangenskap under krigen.
Men det er mange flere fortellinger som venter på å bli formidlet….

Tekst og foto: Nils-Petter Enstad

Frelsesarmeens forlag ga ut en rekke slike bøker på 1950- og 60-tallet.