Hun satte barnetroen på kartet

Av Nils-Petter Enstad
Hun gjorde begrepet «Barnatro» til allemannseie gjennom en enkel sang som fremdeles er elsket og synges mye. Hun spilte inn sangen i alt fire ganger, og ble en av svensk grammofonindustris største suksesser. I år er det 40 år siden frelsessoldaten og sangeren Anna-Lisa Öst, best kjent som Lapp-Lisa, døde.

Lapp-Lisa besøkte bl.a. de skandinaviske korpsene i USA - her i Brooklyn (Foto: www.bootheum.se)

Lapp-Lisa besøkte bl.a. de skandinaviske korpsene i USA – her i Brooklyn (Foto: www.bootheum.se)

Hun ble født 8. september 1889 i et nybyggerhjem i Mark i det nordlige Sverige. 19 år gammel ble hun omvendt på Frelsesarmeen i Vilhelmina, og 22 år gammel ble hun ordinert som frelsesoffiser. Musikalsk som hun var, trakterte hun både gitar, konsertina og mandolin.
Etter 12 år som frelsesoffiser, giftet hun seg med frelsessoldaten Johan Öst. I 1935 ble ekteparets eneste barn født, datteren Siv. Da var moren 46 år gammel, og de hadde vært gift i 12 år. Siv arvet morens musikalske begavelse, og ble også selv sanger og musiker.

 Varemerke
Sangen «Har du enn din barnetro» ble Lapp-Lisas varemerke framfor noe. Da hun i 1958 ga ut sin selvbiografi, fikk den tittelen «Med Barnatro gennom världen». Sangen var blitt skrevet i 1929 av den tidligere frelsessoldaten og musikanten Ejner Westling etter at han rent tilfeldig hadde hørt en frelsesoffiser synge en annen sang som han hadde skrevet mange år tidligere, mens han ennå var aktiv frelsessoldat. Sju år senere satte Lapp-Lisa den på sitt repertoar.
En annen sang som mange forbinder med Lapp-Lisa, er «Gullgraversangen». Den er nærmest en kristen skillingsvise som forteller en forholdsvis klassisk historie om den unge mannen som søkte lykken som gullgraver, men fant det som er enda bedre, nemlig frelsen i Jesus Kristus. Sangen er skrevet i 1907 av en svensk-amerikansk frelsesoffiser som opprinnelig het Gustav Fredrik Blom, og som tok navnet Fred Bloom da han kom til USA. Enda bedre kjent enn «Gullgraversangen», er den teksten Blom skrev ti år senere: «Han skal åpne Perleporten».

Plateartist
Det var i april 1931 at Lapp-Lisa spilte inn sin første plate. Selv ville hun helst bli oppført som «Anna-Lisa Öst» på plateomslaget, men selskapet insisterte på det mer fengende «Lapp-Lisa». Og slik ble det. Alt i alt gjorde hun mer enn 300 innspillinger.
Lapp-Lisa hadde mange sanger på sitt repertoar som ikke var direkte kristelige, men gikk mer i skillingsvisetradisjonen. Debutplaten «Bland Ovikens fjällar» var en slik, og storslageren «Drinkarflickans död» en annen. De siste plateinnspillingene gjorde hun i 1966, 77 år gammel.
Lapp-Lisa ble en av Sveriges første og største salgssuksesser som plateartist. Hun ble på mange måter et fenomen. På sine eldre dager sjarmerte hun et samlet svensk fjernsynpublikum i senk da hun opptrådte i det populære talkshowet «Hylands Hörna».
Når man hører innspillingene hennes i dag, slår det en at utstrålingen nok var større enn stemmens kvaliteter, men den utstrålingen har tålt både tidens tann og de 40 årene som er gått siden røsten ble taus for godt.

Lapp-Lisa er begravd sammen med sin mann, sin datter og svigersønn.

Lapp-Lisa er begravd sammen med sin mann, sin datter og svigersønn.

Publisert gjennom Kristelig Pressekontor

Annonser

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *