Oline Kleivstølen var den første, norske frelsesoffiseren på Haiti.

Misjonæren og sykepleieren Oline Kleivstølen er gått bort, 87 år gammel. Et omskiftende livsløp er fullført. Hun var ungjenta fra Ål i Hallingdal som fikk et krigsrop i handa av en frelsesoffiser fra Gol, og som gjennom det fikk vakt sin interesse for Frelsesarmeen i sin alminnelighet og misjonsarbeidet i særdeleshet.
Veien fra barnedomshjemmet på garden Kleivstølen, øverst i Liagardane i Ål, til misjonsarbeidet i det karibiske landet Haiti var forholdsvis lang. I 1954 ble hun omvendt, og mens hun tok jordmorutdannelse i Bergen, ble hun innvidd som frelsessoldat. Under et møte der misjonsoffiseren Helene Løndahl var på besøk fra Brasil, ble det klart for Oline at det var misjonær hun skulle bli selv også. I 1956 begynte hun på Frelsesarmeens krigsskole, og i 1959 reiste hun som den første norske frelsesoffiseren til det da nokså ferske misjonsfeltet Haiti. I de neste 12 årene drev hun kombinert evangeliserings- og sosialt hjelpearbeid, og leder både klinikker og menigheter. I et intervju med Krigsropet fortalte hun om hvordan hun en gang måtte forlate en gudstjeneste for å forløse en fødende kvinne, og deretter fortsette gudstjenesten.
Da Frelsesarmeens sykehjem på Ensjø i Oslo ble åpnet i 1972 ble hun avdelingssykepleier ved en av de tre avdelingene ved hjemmet, og i 1974 ble hun beordret som leder for Frelsesarmeens sykehjem i Reykjavik, Island.
Etter en periode som leder for Frelsesarmeens slumstasjon i Kristiansund, valgte hun å trekke seg fra offiserstjenesten, og ble ansatt i Oslo kommune. Her ble hun boende resten av livet. I de siste årene fant hun sitt åndelige hjem i Frelsesarmeens menighet på Majorstua.

Oline Kleivstølen var en sterk og markant personlighet. Årene på Haiti ble på mange måter høydepunktet i hennes liv, og et land hun ofte vendte tilbake til, både i tankene og i samtale med andre. Mer enn 40 år etter at hun forlot landet, huskes hun fremdeles som «capitano Oline», og omtales i varme ordelag. I første omgang kunne hun nok virke litt reservert overfor personer hun ikke kjente, men ble man først kjent med henne, hadde man fått en venn for livet.
Med Oline Kleivstølens bortgang er et originalt kapittel i norsk misjonshistorie skrevet ferdig.

Nils-Petter Enstad

Gjenvalg i Frelsesarmeens Historiske Selskap

Kommandør Anna Hannevik snakket om Othilie Tonnings innsats under kirkegårdsvandringen.

Per Arne Krumsvik, Askim, ble gjenvalgt som leder i Frelsesarmeens Historiske Selskap da de hadde sitt årsmøte på Majorstua i Oslo lørdag 18. oktober.
Frelsesarmeens Historiske Selskap har lagt bak seg sitt tredje arbeidsår, og opplever en jevn og stigende interesse for sine aktiviteter, som er seminarer, publikasjoner og historiske vandringer. Selskapet har i dag 144 medlemmer.
I forkant av årsmøtet ble det arrangert en kirkegårdsvandring på Vestre Gravlund i Oslo, der et stort antall frelsesoffiserer har fått sitt siste hvilested. Her er det også en minnestøtte over de fem misjonsoffiserene som døde i japansk krigsfangenskap i Indonesia, og over sosialpioneren Othilie Tonning.
De pensjonerte frelsesoffiserene Anna Hannevik og Synneva Vestheim holdt korte innlegg om disse minnestøttene og om dem de er reist til minne om.
Foruten lederen, består styret i Frelsesarmeens Historiske Selskap av Rebecca Solevåg, Stavanger (p.t. USA), Synneva Vestheim, Oslo, Rune Isegran, Moss, Emil Skartveit, Oslo, og Nils-Petter Enstad, Arendal. Varamedlemmer er Turid Formo, Krokstadelva, og Marta Maria Espseth, Nesbyen.