Av Nils-Petter Enstad

Boka «Menigmanns evangelium» av japanske Gunpei Yamamuro har solgt i tre millioner eksemplarer og kommet i 527 opplag.

I 1899 ga den unge frelsesoffiseren Gunpei Yamamuro ut en bok på japansk som fikk tittelen «Menigmanns evangelium». Den engelske tittelen er «The Common People’s Gospel». Boka solgte i tre millioner eksemplarer, bare i Japan, og er kommet ut i fantastiske 527 opplag. Trolig har ingen annen bok av en forfatter med bakgrunn i Frelsesarmeen solgt i flere eksemplarer.
Gunpei Yamamuro ble født i 1872 og døde i 1940. Han var den første japanske frelsesoffiseren som fikk kommandørs rang. Boka om ham, skrevet av den ovenfor nevnte David Ramsey, heter «Salvationist Samurai»; en referanse til den kjente, japanske «krigerkasten». I forordet til sin bok skriver han: «Da jeg var 16 år gammel arbeidet jeg i et trykkeri i Tokyo. Jeg hadde da erfart frelsen gjennom troen på Jesus Kristus og hadde gitt mitt liv til Gud.»

Kristen
Da Frelsesarmeen kom til Japan i 1895 hadde Gunpei allerede vært en kristen i flere år. På det tidspunktet var han student ved universitetet.
Jeg har latt meg fortelle at han ikke hadde sluttet seg noe kristent trossamfunn på den tiden, blant annet fordi han ikke delte de eksisterende kirkenes syn på dåpen. De kirkene det var snakk om, var trolig den katolske, den anglikanske og muligens metodister og baptister. Jeg har også blitt fortalt at da han ikke fant noen kirke som kunne forrett dåp med et innhold som stemte med hans egen forståelse, valgte han å la Gud selv forrette dåpen. Det gjorde han ved å gå ut i et sterkt regnvær og stille seg under den vannstrømmen.
I «The History of The Salvation Army», bind 4, omtales han som en av «the earliest captures» i Frelsesarmeen, ikke ved at han ble omvendt i armeen, men ved at han sluttet seg til. Han var den første japaner som ble frelsesoffiser i Japan, og ble utnevnt til løytnant og kort etter redaktør for det japanske Krigsropet.

«Menigmanns evangelium»
Boka «Menigmanns evangelium» skrev han ferdig under sin bryllupsreise i 1899.
Først i 1988 kom boka i engelsk oversettelse. Arnold Brown, som var Frelsesarmeens general fra 1977 til 1981, forteller at den daværende lederen for Frelsesarmeen i Japan, David Ramsey, hadde gitt ham et utkast til en engelsk oversettelse av boka og bedt ham, som da var pensjonert, om å gi teksten en litterær form. Brown, som var en begavet språkmann og kommunikasjonsmann, følte det som en ære å bli bedt om dette, men skriver også at det ble mye mer krevende enn han hadde sett for seg. Men i 1988 forelå den.
20 år senere ble den tatt fram igjen, og man ga teksten en ny bearbeidelse, og den kom ut i en bokserie som heter «Classic Salvations Texts».

Apostel
Selv støtte jeg på Yamamuros navn første gang som kadett i 1971.
På oppholdsrommet til mannlig avdeling på Krigsskolen lå en årgang av Krigsropet fra 1904. Jeg var allerede den gang mer enn alminnelig opptatt av historien, og leste årgangen fra perm til perm en rekke ganger i løpet av det første året som kadett (Jeg kan ikke påstå jeg leste den «sønder og sammen», for den var nokså fillete alt i utgangspunktet).
Der leste jeg at en av gjestene ved Frelsesarmeens årskongress i 1904 hadde vært «stabskaptein G. Yamamuro». Etter kongressens slutt hadde de internasjonale gjestene hver sin hilsen til det norske frelsesfolket.
Yamamuros hilsen husker jeg: «Føy et kapittel til Apostlenes gjerninger ved selv å være en apostel!»

Oversettelse?
Yamamuros bok selges fremdeles i Japan. Kanskje burde den også oversettes til norsk? I så fall vil han bli en av de ytterst få kristne, japanske forfattere som er oversatt til vårt språk. Jeg kjenner bare til at det samme har skjedd med enkelte av skriftene til Toyohiko Kagawa (1888-1960). Han var en kristen pasifist som forkynte evangeliet og kjempet for arbeiderklassens rettigheter i sitt hjemland.
Jeg tror Kagawa og Yamamuro ville kledd hverandre. Sistnevnte var ikke bare «samurai» for Vårherre; en annen av biografiene om ham heter «Fredens soldat».

Major Einar Holberg er forfremmet til herligheten i en alder av 91 år.

Våren 1960 flyttet mine foreldre til Frogner i Oslo, og søsteren min og jeg begynte på Frelsesarmeens søndagsskole på Majorstua. Min søndagsskoleklasse het «Daniel» og som lærer fikk jeg en koselig kar som jeg etter hvert lærte å kjenne som Einar Holberg. På den tiden tror jeg han var redaktør for Frelsesarmeens barneblad «Den unge soldat» – et blad vi fikk utdelt hver søndag ved samlingens slutt.

Drøyt ti år senere fikk jeg ham som lærer på Frelsesarmeens krigsskole.             Allerede som ung frelsessoldat i hjembyen Rjukan hadde han forelsket seg i lederen for menigheten, den seks år eldre kapteinen Ruth Krogh. Hva som må ha vært av skepsis i utgangspunktet, overvant han den med den tålmodigheten som var et av hans karaktertrekk, og i 1954 sto bryllupet. Sammen var de stasjonert både i Norge, Danmark og England og fikk to barn.

De var et par som supplerte hverandre både menneskelig og når det gjaldt begavelse. Der hun var spontan og sprudlende, var han nøktern, men alltid vennlig. Hun var glad i å prate med folk, han var vant til å vente på henne. Som forkynner var han mer preget av å være lærer enn vekkelsespredikant. Som administrator hadde han oversikt og var á jour.

I 1992 ble begge pensjonert etter til sammen 94 års tjeneste som frelsesoffiserer.             Det er mindre enn et år siden Ruth gikk bort. Det er bare noen uker siden jeg snakket med Einar i Templet. Da var han som han hadde vært mesteparten av de mer enn 55 år som er gått siden søndagsskoleklassen «Daniel» samlet seg i Frelsesarmeen på Majorstua.

Jeg vil tro han sovnet stille inn. Det ville være i pakt med hele hans vesen.
Han ble 91 år gammel.

Nils-Petter Enstad