Månedlige arkiver: oktober 2016

Årsmøte i Frelsesarmeens historiske selskap

njal

 

Tormod Langeland er nytt styremedlem i Frelsesarmeens historiske selskap etter at selskapet hadde sitt årsmøte i Majorstua korps lørdag 22. oktober. 20 medlemmer hadde møtt fram.
Årsmøteforedraget ble holdt av major Njál Djurhuus, som snakket om bakgrunnen for at Frelsesarmeen begynte sitt arbeid på Færøyene i 1924, og om årene framover. Han har skrevet to bøker om dette.
Djurhuus åpnet sitt foredrag med å si noen varme ord om sin kone Erna, som gikk hjem til Gud mindre enn en uke tidligere.

Styret:
Styret i Frelsesarmeens historiske selskap består etter årsmøtet av:
Per Arne Krumsvik (leder), Askim korps. Styremedlemmer, i alfabetisk rekkefølge: Nils-Petter Enstad, Arendal korps, Tromod Langeland, Moss korps, Emil Skartveit, Lillestrøm korps, Anna Rebecca Solevåg, Stabanger korps og Synneva Vestheim, Templet korps.
Varamedlem til styret: Marta Maria Esepseth, Hallingdal korps.

Årsmelding

FRELSESARMEENS HISTORISKE SELSKAP
Årsmelding for arbeidsåret 2015 – 2016

Styret:
Frelsesarmeens Historiske Selskap (heretter: Selskapet) hadde sitt fjerde ordinære årsmøte lørdag 7. november 2015 i Majorstua korps.  16 medlemmer møtte.
I årsmøtet holdt kommandør Anna Hannevik et spennende kåseri/foredrag om sine erfaringer som privatsekretær for tre territorialledere på 1940- og 50-tallet: Gordon Simpson, Wycliffe Booth og Em. Sundin.
Dette foredraget ble tatt opp på video, og kan skaffes fra Selskapet.

Årsmøtet valgte følgende styre:
Styreleder:
Per Arne Krumsvik, Askim korps
Styremedlemmer:
Rune Isegran, Moss korps, Emil Skartveit, Lillestrøm korps, Synneva Vestheim, Templet korps, Nils-Petter Enstad, Arendal korps og Rebecca Solevåg, Stavanger korps.
Varamedlem:
Marta Maria Espeseth, Hallingdal korps.

Styret har hatt 3 møter i løpet av årsmeldingsperioden og behandlet 16 saker.

Medlemmer:
Selskapet har 158 medlemmer pr. 1. oktober.

Aktiviteter:
Vandring
Torsdag 23. juni arrangerte Selskapet en historisk vandring på Vålerenga der vi startet ved den gamle Krigsskolen, fortsatte til tidligere Vålerenga slumstasjon og endte opp på Østre gravlund og Johan Halmrast sin grav. Underveis var det servering av suppe i «Suppebussen», som sto parkert på Etterstad.
Det var stor interesse for vandringen med et 20-tall deltakere.

Stand i kongressen
Selskapet hadde stand under kongressen på OKS. Denne var plassert i samme området som Handelsavdelingen hadde sitt utsalg, så det var mye trafikk i området og mange henvendelser. Selskapet fikk 12 nye medlemmer i løpet av kongressen.

Publikasjoner
Boka «Reinert Gundersen – gjetergutten fra Tvedestrand som ble internasjonal Frelsesarmé-leder» kom ut i forkant av kongressen, og de av selskapets medlemmer som var innom standen, fikk med seg sitt eksemplar. I alt 80 bøker ble delt ut til medlemmene under kongressen.
Boka har fått god medieoppmerksomhet, bl.a. intervjuer med forfatteren i NRK Sørlandssendingen, i ES-TV og via Kristelig Pressekontor.

Styremedlem Nils-Petter Enstad skrev i forbindelse med 125-årsjubileet i Grimstad korps i april et lite hefte om korpsets historie: «Frelseskrig i en sørlandsby». Denne utgivelsen ble finansiert av korpset selv.

Frelsesarmeens museum
Det er fremdeles mye arbeid som gjenstår for alle bildene og de andre gjenstandene i Frelsesarmeens museum blir oppbevart på en forsvarlig måte. Styret brukte sitt septembermøte (som ble holdt på Jeløy) til å gå gjennom om lag 100 bilder fra dette lageret/arkivet, og fikk identifisert en rekke personer og bygninger på den måten.

Styreleder har jobbet opp mot det Frelsesarmeens museum/arkiv i Sverige. Museet var på flyttefot i begynnelsen av 2016 og hadde beskjed om å pakke ned gjenstander på forsvarlig og effektiv måte. I den anledning ble det norske Selskapet tilbudt Klaus Østbys piano og en sofa som har tilhørt Hanna Ouchterlony. Disse ble gitt med den betingelse at pianoet ble restaurert. Styreleder har sendt søknad til Frelsesarmeeens ledelse og mottok positivt svar i august 2016.

Sofaen og pianoet vil bli del av en utstilling på Ressurssenteret Jeløy i 2017.

Medlemsverving
Kongressen ble brukt til medlemsverving og ga 12 nye medlemmer som resultat

Økonomi
Selskapet drives av frivillig innsats og mottar ikke tilskudd fra moderorganisasjonen. Medlemskap koster kr. 250 pr. år og inntektene fra dette går primært til produksjon av Selskapets publikasjoner og materialkostnader ved ulike arrangementer.

Annet:
Blogg
Selskapet har opprettet en blogg der artikler og nyhetsmeldinger blir lagt inn. Bloggen heter www.fahistoriskselskap.bloggnorge.com. Administrator er styremedlem Nils-Petter Enstad.
Bloggen redigeres kronologisk, slik at den nyeste saken alltid ligger øverst. På bloggen er det flere biografiske artikler, noen litterære artikler og en del oversikter. Minneord over frelsesoffiserer som er blitt forfremmet til herligheten blir også lagt ut på bloggen.
Kommende aktiviteter annonseres på bloggen, og som regel også referat fra disse aktivitetene.
I løpet av den perioden meldingen dekker, er det lagt ut ti nye artikler/tekster på bloggen. Den første ble lagt ut 8. desember 2012.

Facebook
Selskapet har ingen egen Facebook-side, men det er to Facebook-grupper som etter styrets mening berører Selskapets arbeidsområde. Det er gruppene «Frelsesarmeen i gamle dager» og «Gamle sangtekster fra Frelsesarmeen».
Nye artikler/tekster på Selskapets blogg som oppfattes som relevante for en av disse gruppene, blir rutinemessig linket til en av disse gruppene av bloggens administrator.

Framover
Etter fire års arbeid, må Selskapet sies kunne sies å være i god drift og med en balansert økonomi (takket være stor frivillig innsats).

Selskapet ønsker fortsatt å bidra til en gjennomtenkt og strategisk måte å ta vare på og formidle Frelsesarmeens historie i Norge, Island og Færøyene. Vi tror økt fokus på digitalisering og en overordnet strategi for Frelsesarmeens museum vil bringe oss nærmere et slikt mål.

Oslo, 22. oktober 2016
For Frelsesarmeens Historiske Selskap

Per Arne Krumsvik
styreleder

Synneva Vesteheim
styremedlem
Emil Skartveit
styremedlem
Rune Isegran
styremedlem
Nils-Petter Enstad
styremedlem

 

Rebecca Solevåg
styremedlem
Marta Marie Espeseth
varamedlem

Løytnantens tårer – et gløtt fra Anna Liens liv og tjeneste

Boka om Anna Lien kom ut i 1996.

Boka om Anna Lien kom ut i 1996.

Av Nils-Petter Enstad

Under arbeidet med boka om kommandørlt. Reinert Gundersen og Tvedestrand korps sin historie, var denne fortellingen en av dem jeg kom over. Jeg hadde tenkt å ha den med i boka, til tross for at det ikke kan belegges på noen som helst måte at den har noen tilknytning til Tvedestrand korps. Det eneste belegget er en formodning fra denne forfatter.
            Når det kom til stykket, ble fortellingen tatt ut av boka. Nedenfor finner man dette kapitlet, slik det står i en tidlig versjon av manus. Grunnen til at det er blitt tatt fram igjen, er at han som skrev boka om brigadér Anna Lien, døde i oktober 2016. Det er ei sjarmerende bok han skrev om den fargerike frelsesoffiseren, og den anbefales varmt.

***
En av dem som var stasjonert i Tvedestrand i årene mellom 1922 og 1928, da man gjorde et nytt forsøk på virksomhet i byen, var den fargerike frelsesoffiseren Anna Lien (1895 – 1977).
Anna Lien, som var fra Voss, ble en legende i levende live. Anekdotene blomstret rundt henne, og hun bidro vel ikke akkurat til å dempe dem selv heller. I boka «Jeg skal kikke etter deg», der forfatteren Tarje Noraberg samlet mange av disse fortellingene, er det også en som trolig kan ha skjedd mens Anna Lien var i Tvedestrand, det vil si i arbeidsåret 1925/26. Riktignok er ikke byen identifisert som annet enn «en av kystbyene på Sørlandet», og det er kjent at Anna Lien også var stasjonert i Grimstad en periode. Men når det andre steder i boka fortelles om tiden i Grimstad, er byen identifisert. Det er også andre ting som tilsier at det som fortelles i det følgende skjedde i Tvedestrand, blant annet at menigheten drev et omfattende arbeid blant barn og unge på den tiden.

«Slyngelalderen»

Det dreide seg om en gutt i «slyngelalderen» som gjerne kom inn på Frelsesarmeens juniormøter og drev med alle slags ablegøyer for å forstyrre møtet og for å få de andre til å begynne å le. Han ble regelmessig kastet ut fra møtene, men kom like regelmessig tilbake og drev på samme måten. Det var også en kjent sak at han var langfingret, og at det var mye bråk med ham på skolen. Det toppet seg da han regelrett slo ned av lærerne. Da grep skolestyret inn, og det ble bestemt at gutten skulle sendes på «guttehjem» på Bastøy, utenfor Horten.
Men dagen etter at denne beslutningen var tatt, dukket gutten opp på Frelsesarmeen igjen. Anna Lien tenkte at hvis hun fikk plassert ham på første benk i lokalet, i stedet for på siste, der han pleide å sitte, ville hun ha bedre kontroll på ham. Men der ble det verre enn verst, og kapteinen bestemte seg for å gjøre kort prosess. Men så kom assistenten henne i forkjøpet. I boka beskriver Anna Lien løytnanten som «en varm og fin sjel»; hun var flink til å synge og hadde et godt lag med barn og unge. Hun gikk bort til gutten og begynte å snakke med ham.
Kapteinen hadde ikke noen tro på at det ville nytte, men til sin overraskelse så hun at gutten roet seg. Anna Lien undret seg over dette, og flyttet seg litt, slik at hun kunne se hva som skjedde. Det som skjedde, var at tårene rant fra løytnantens øyne mens hun snakket med gutten, og noen av dem traff guttens hånd. «De forvandlet løven til et lam», var Anna Liens beskrivelse, og resten av møtet hørtes det ikke et kny fra gutten. Da ettermøtet begynte, gikk gutten fram til botsbenken. De to frelsesoffiserene knelte på hver side av ham, og gutten la sitt liv i Jesu hender.

Oppgjør  

Etter at bønnestunden var over, sa gutten at nå ville han gjøre opp med alle han hadde stjålet fra, men han hadde ingen penger, og han var redd. Om kapteinen ville bli med ham rundt?
Det ville hun, og neste dag begynte en underlig runde fra forretning til forretning. Gutten visste forbausende godt hvor mye han hadde stjålet hos hver enkelt, og sa det samme til alle sammen: – Jeg har ingen penger nå, men skal betale tilbake så snart jeg kan.
Og overalt var reaksjonen den samme: Tilgivelse og ettergivelse.
Til slutt sto det verste igjen: Å be læreren han hadde slått ned om tilgivelse. Da sviktet motet og han fikk ikke fram et ord. Det ble kapteinen som måtte si det som skulle sies: – Denne gutten ga seg over til Gud i går kveld, og nå vil han be deg om tilgivelse for at han slo deg ned.
Det ble en sterk scene der læreren slo armen rundt gutten, klemte ham og forsikret ham om at han var tilgitt.

Gjensyn

Anna Lien hadde kontakt med gutten også etter at hun forlot Tvedestrand. Bastøy-oppholdet ble tydeligvis droppet, og etter noen år reiste gutten til Amerika og kontakten ble brutt.
Mange år senere var Anna Lien på besøk i byen igjen, og hadde en serie møter. I et av møtene dukket det opp en mann som bar preg av å være hjemvendt norsk-amerikaner. Etter møtet tok han kontakt: – Kjenner du meg igjen?
– Jeg synes nok det er noe kjent, men jeg kan ikke ta hvem du er…
Det viste seg å være villstyringen som ble frelst, og som Anna Lien hadde fulgt med rundt da han skulle gjøre opp for seg etter å ha tatt imot Jesus. I USA var han blitt prest, men nå var han på besøk i gamlelandet. Han hadde ett ønske: En gang til å kunne knele sammen med kapteinen og be til Gud og takke for løytnantens tårer.

Tarje Noraberg:
Jeg skal kikke etter deg.
Anna Lien fra Voss ble brigadér i Frelsesarmeen
Lunde forlag
1996