Fred-Arne Ødegaard til minne

 

Fred-Arne Ødegaard døde brått og uventet 17. oktober, 72 år gammel. Vi er mange som sitter igjen med sorg og savn, men også stor takknemlighet.

Jeg ble først kjent med Fred-Arne høsten 1973. Som offiser i Frelsesarmeen fikk jeg da ny oppgave: «Sekretær ved det midlertidige kontoret for Jeløy folkehøgskole». Frelsesarmeen skulle starte opp folkehøgskole på Jeløy ved Moss høsten 1974. Fred-Arne ble ansatt som rektor, og vi to 28-åringene skulle gjøre alle nødvendige forberedelser til skolestart.

Dette inkluderte bl.a. anskaffelse av utstyr – fra datamaskiner til potetskrellere – ansettelse av personale, utarbeidelse av fagkrets og skoleplaner, regnskapssystem og kontorrutiner, og ikke minst: få fylt opp skolen med elever. Fred-Arne kastet seg over utfordringen med smittende entusiasme og pågangsmot, og jeg forsøkte å henge med så godt som mulig.

Å leve og arbeide i et folkehøgskolemiljø hvor man også bor på skoleområdet, er noe helt spesielt. Vi blir som en stor familie, og deler sorger og gleder. Familien Ødegaard vokste fra to til fem de første årene på Jeløy, og vi knyttet vennskapsbånd som har vedvart.

Oslo 3. korps hornorkester var en av Fred-Arnes faste baser som han aldri sviktet. I alle årene på Jeløy pendlet han til Oslo til øvelser og gudstjenester – i tillegg til arrangementer og møtevirksomhet på skolen og i Frelsesarmeen, Moss.

Etter 13 år som rektor ble Fred-Arne «tatt av byråkratiet». Først ble det folkehøgskolesaker ved (den gang) Kirke- og undervisningsdepartementet. Etter hvert ble han hentet tilbake til sitt egentlige fagområde, og arbeidet både i departement og ved EU-delegasjonen med digitaliseringspolitikk. I syv år bodde han i Brussel. De første fire år som nasjonal ekspert til EU. De tre siste årene som ambassaderåd på IKT-området til Norges ambassade.

Også i Brussel fantes Frelsesarmeen, og sammen med sin Sylvia deltok han ivrig i aktiviteter i menigheten der.

Noen mennesker er utstyrt med stor energikapital. Men ikke alle utnytter den i like stor grad til glede for omgivelsene. Fred-Arne var et eksempel på det motsatte. Han hadde mye energi, innsikt og kunnskap. Og han delte raust med familie, venner og samfunn.

Jeg er svært takknemlig for å ha kjent Fred-Arne Ødegaard som venn og kollega.

Gerd Østhus
Offiser i Frelsesarmeen

Opprinnelig publisert i avisa Vårt Land

Annonser

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *