Frelseskrig i 130 år: I fengsel for å ha forkynt Guds ord

Det kunne gå hardt for seg da Frelsesarmeen kom til Arendal. Den første lederen for arbeidet ble truet med kniv og den neste ble satt i fengsel for å ha holdt et friluftsmøte. Søndag 18. mars markerer menigheten at den har vært i virksomhet i 130 år.

Frelsesarmeen i Norge begynte sin virksomhet på Grønland i Kristiania 22. januar 1888. «Den nye, rare sekta», som den ble kalt, fikk stor oppmerksomhet, hovedsakelig av det kritiske slaget fra både presse og kirke. Mange av reaksjonene må kunne betegnes som pøbelstreker, og det fortelles om frelseskrigere som ble invalidisert for livstid etter slike konfrontasjoner.

Første utenfor hovedstaden
Den første byen utenom hovedstaden som ble «angrepet» av disse Vårherres krigere, var Arendal. De første møtene ble ledet av den engelske frelsesoffiseren Albert Orsborn sr., som var leder for Frelsesarmeen i Norge på den tiden.

Han hadde med seg en nordmann, Ludvig Dybing, som ble den første korpslederen i Arendal. Dybing var opprinnelig fra Sandnes i Rogaland, men var blitt med i Frelsesarmeen i Australia, dit han og foreldrene hadde utvandret tidlig på 1880-tallet. Også en tredje person var med i «invasjonsstyrken». Han het Andreas Kristoffersen, men han blir borte i historiens mørke etter innsatsen i Arendal.
De tre frelsesoffiserene ble innlosjert hos forstanderen i Den evangelisk-lutherske frikirkens menighet, Paul Wettergren. Den tidligere misjonspresten fungerte som tolk for Orsborn i møtene, og blant dem som tok imot Jesus i disse møtene, var også frikirkeforstanderens datter. Hun ble senere soldat i korpset.

Vekkelse
I løpet av de seks første ukene Frelsesarmeen var i Arendal ble 300 mennesker frelst.
Men det var ikke bare jubel og lovsang. Den første korpslederen, Ludvig Dybing, forteller at en kveld hadde ti-tolv svære karer stilt seg opp utenfor lokalet etter møtets slutt. De skulle ha fått et løfte om så mye øl som de klarte å drikke, bare de ville kverke kapteinen på Frelsesarmeen.

Ludvig Dybing var Arendals første frelseskaptein.

Dybing lot som ingenting, men stilte seg opp på trappa og sa så rolig han kunne: – Så dumt at dere kom for sent til møtet, da gutter, men kom igjen i morgen, for da skal vi ha et nytt, herlig møte her, og når dere blir frelst, kommer dere til å bli noen flotte frelsessoldater.
«Ikke en hånd ble løftet mot meg, men jeg så det blinke i to kniver», skrev han senere. Han legger til at man måtte skaffe lemmer å sette foran vinduene, for det var ikke uvanlig at store steiner og tomflasker kom susende inn gjennom rutene.
Dybing i Norge i tre år, før han vendte tilbake til England, der han tjenestegjorde resten av livet. Han ble pensjonert i 1931 og døde i 1945, 92 år gammel. Som pensjonist bodde han i Kent, og det fortelles at på gjerdet foran det vesle huset hans, hang det i alle år et skilt med teksten: «Are you saved?» – Er du frelst?

I fengsel
Den neste kapteinen for Frelsesarmeen i Arendal het Hans Hansen. Han var opprinnelig dansk, men tjenestegjorde i noen år i Norge, sammen med sin kone.
Sommeren 1889 gjorde han seg skyldig i en forbrytelse som medførte et tre dagers fengselsopphold. Inne i selve Arendal by hadde kristne organisasjoner lov til å holde friluftsmøter, men utenfor byen ble dette regnet som en forbrytelse. Og det var utenfor byen Hans Hansen hadde holdt et møte. Paragrafen han hadde forbrutt seg mot, var en forordning fra 1701 der det het: «Hvo Natt eller Dag med draget Sværd gaar grasat Gange eller nogen Fortræd på Gadene forøver, skal han enten de er beskjænkede eller ei, lade arrestere og siden med mulkt eller andre måter likesom forseelsen er til, efter Politirættens sigelse lade avstraffe …».
Denne forordningen ble brukt med nidkjærhet av mange politimestre og lensmenn i de neste ti årene, men det var altså i Arendal man først blåste støvet av en nesten 200 år gammel bestemmelse. Hans Hansen brukte de tre dagene til blant annet å skrive et dikt som sto i Krigsropet to uker senere. Det er på seks vers, og ett av dem er slik:
Paulus, Peter og Johannes
Silas og saa mange fler
maatte jo og gaa i Fængsel
for den Gud de hadde kjær.
Skulde jeg da staa tilbage,
nu, da Turen kom til mig?
Nei, det vil jeg aldrig gjøre,
glad jeg raaber: «Her er jeg».

Etter 130 år
Etter bare et par år fikk Frelsesarmeen sitt eget hornorkester i Arendal. Dette orkesteret er fremdeles i virksomhet og består av et 20-tall musikanter. I løpet av 130 års virksomhet har en rekke ulike grupper vært startet opp, ikke minst innen barne- og ungdomsarbeidet: Speidergrupper, sang- og musikkgrupper, ungdomskor, hobbyklubber, babysang og selvsagt søndagsskole.
Frelsesarmeen har lang tradisjon for å la menighetsliv og diakoni gå hånd i hånd. I mer enn 75 år drev Frelsesarmeen en såkalt «slumstasjon» i Arendal. Den ble åpnet i 1909 og avviklet på 1980-tallet. Den diakonale dimensjonen er fremdeles sterkt til stede i Frelsesarmeen i Arendal; nå gjennom vår omsorgstjeneste, som er åpen to dager i uka. Det diakonale arbeidet som Frelsesarmeen i Arendal driver, finansieres så å si utelukkende ved hjelp av de midlene som kommer inn på julegrytene i desember. De siste årene har dette gitt i overkant av 700 tusen kroner hvert år.

Arendal korps i dag. Ved siden av Trefoldighetskirken, er dette det eneste gudshuset i Arendal sentrum.

Annonser

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *