Om idrettsmannen og frelsesoffiseren Bernt Anker Knudsen
Av Nils-Petter Enstad
Det skal ha skjedd under et av Frelsesarmeens friluftsmøter i Stavanger i 1930.
Bernt Anker Knudsen – bokseren som ble frelsesoffiser
To «siddiser» i folkemengden rundt frelsessoldatene som synger og vitner står og prater sammen. Så sier den ene til den andre: – Du! Han som står der borte – er ikke det han bokseren? Bernt Knudsen?
Den andre: – Nei, det er bare en som ligner. Det er ikke lenge siden jeg så han bokse i Folkets Hus. Det kan ikke være ham. Men jeg er enig med deg i at han ligner veldig.
Den første: – Jeg tror faktisk det er han. Men så mange harde boksekamper han har kjempet i det siste, er det ikke rart om det har gått litt rundt for ham.
Det er Frithjof Mollerin som forteller om en slik replikkveksling i sin trivelige minnebok «Et liv under flagget», som kom ut på Luther Forlag i 1985. Han skal selv ha overhørt samtalen, og han forteller også at han skal ha vært til stede ved flere boksekamper i Folkets Hus i Stavanger der den kraftige, hardtslående bokseren sto i ringen.
Det som hadde skjedd, var at Bernt Anker Knudsen, som på den tiden var 21 år, hadde bøyd kne ved botsbenken i Frelsesarmeen på Bryne, og der hadde han tatt imot Jesus som sin frelser. Kort tid etter ble han frelsessoldat i Stavanger, der han bodde og arbeidet som møbelsnekker. Tida som frelsessoldat ble ikke så lang. Høsten 1932 begynte han sin utdannelse til frelsesoffiser som kadett ved Frelsesarmeens krigsskole. Det ble innledningen til en 18 år lang tjeneste.
«Arbeideridretten»
Det er Mollerin som på mange måter etablerte bildet av Bernt Anker Knudsen som «bokseren som ble frelsesoffiser». I boka si omtaler han ham som «en av landets fremste boksere innen arbeideridretten» omkring 1930.
Dette begrepet har sin bakgrunn i det faktum at fra tidlig i forrige århundre og gjennom hele mellomkrigstida etablerte norsk arbeiderbevegelse sine egne, parallelle strukturer innen både organisasjonsliv og kulturliv. I 1924 ble Arbeidernes Idrettsforbund (AIF) stiftet, og den første formannen for dette kom faktisk fra boksesporten. Formålet med idrettsforbundet var å utvikle idrett som tok vare på hele mennesket, og som unngikk en konkurransementalitet og elitedyrking som ble identifisert som borgerlig. Gjennom arbeideridretten skulle man også nå ut til arbeidsløse ungdommer, som ikke kom inn i bevegelsen gjennom fagforeningene. AIF-lagene drev ikke bare med idrett, men arrangerte også studiesirkler og hadde klubbkvelder med foredrag og underholdning.
Rent ideologisk tilhørte forbundet den mest radikale delen av arbeiderbevegelsen i Norge, men selv om mange av de som var aktive der sympatiserte med Kommunistpartiet, ble det aldri noe brudd med Arbeiderpartiet.
Det var nokså vanntette skott mellom arbeideridretten og de mer «borgerlige» idrettsbevegelsene, og ikke noe sted var disse så tette som i boksesporten.
Frelsesoffiser
På den tida vi snakker om her, var det nokså vanlig at de som hadde drevet aktivt med idrett droppet dette dersom de ble kristne. For mange var nok dette en stor forsakelse. Bernt Anker Knudsen fant seg imidlertid en annen arena for sitt engasjement, først i Frelsesarmeens barne- og ungdomsarbeid i hjembyen, og deretter som frelsesoffiser.
I 1933 fikk han sin første ordre som assistent i Mandal korps, før han etter bare noen uker ble beordret til Farsund korps. I 1938 ble han leder for Frelsesarmeens menighet i Ørland i Trøndelag.
I 1941 giftet han seg med kaptein Inga Bonde, som fram til da hadde vært slumsøster og arbeidet med barn. Sin første oppgave sammen fikk de som ledere for Frelsesarmeen i Hammerfest.
I september 1950 trakk de seg fra tjenesten i Frelsesarmeen. I første omgang slo de seg ned Ingas hjemby Røros, og senere flyttet de til Bergen.
Her engasjerte de seg i Tidligere frelsesoffiserers forening.
Det var underveis til et møte i dette fellesskapet at Bernt Anker Knudsen ble rammet av et hjerteinfarkt og falt om på gaten. Han ble ført raskt til sykehus, men der kunne man bare konstatere at han var død. Han var født 19. april 1909 og døde 27. september 1978, og ble altså 69 år. I bladet til de tidligere frelsesoffiserene omtales han som en ydmyk og varm kristen som levde godt med Gud.
Kilder:
«Ex-nytt» (organ for Tidligere frelsesoffiserers forening), div. nr. 1978
Frelsesarmeens hovedkvarter (karrierekort for Bernt Anker Knudsen)
Krigsropet nr. 20, 1941: Armébryllup i Bergstaden
Mollerin, Fr.: Et liv under flagget (Oslo, 1985)
