Josefine og Julius Amundsen var blant pionerene i Frelsesarmeen.

Frelsesarmeen har lange tradisjoner for å finne løsninger når utfordringer melder seg, og mange av armeens sosiale tiltak ble til som følge av en slik løsningsorientering. Frelsesarmeens alkoholistomsorg er ett av disse. Han som tok initiativet hadde selv vært både alkoholiker og uteligger.

Høsten 1893 fikk ekteparet Josefine og Julius Amundsen ansvaret for Frelsesarmeens menighet på Grønland i Oslo. Vinteren var særlig kald det året, og det ble avdekket flere tragedier der uteliggere frøs i hjel der de sov under bordstabler eller forsøkte å finne husly under veltede båter langs Akerselva. Noen trakk også inn i teglverkene i Nydalen og la seg til å sove ved ovnene. En morgen ble en mann funnet død ved en slik ovn. Han hadde lagt seg for nær ovnen, og hadde rett og slett brent i hjel.

Overnatting og mat i møtelokalet
Julius Amundsen, som hadde vært alkoholiker før han ble omvendt, bestemte seg for å gjøre noe med dette: Hver kveld etter møtets slutt, ble det store møtelokalet ryddet og gjort om til losji for hjemløse. Hver natt resten av denne kalde vinteren sov mellom 200 og 300 menn på gulvet og på benker. Når de forlot lokalet om morgenen, fikk de med seg en matpakke og en flaske varm melk.
Innlosjeringen var ren oppbevaring, uten andre fasiliteter enn tak over hodet og varme. Men som en journalist i en av hovedstadsavisene skrev: «… her i det varme, lune Lokale er det jo som et Paradis mod at ligge som et vildt Dyr, frysende i det fri…». Hovedstadsavisene var jevnt over meget positive i sin omtale av Amundsens initiativ.

Fra fyll til frelse
Julius Amundsen ble født i Herland i det nåværende Eidsberg kommune i Østfold i 1858. Foreldrene hans hadde det i utgangspunktet godt økonomisk, men da Julius var smågutt, begynte faren å drikke, og etter noen år måtte de flytte fra hjemstedet. De slo seg ned i Heggedal i Asker, men faren fortsatte å drikke like mye.
Etter konfirmasjonen reiste Julius hjemmefra for å jobbe, og snart tok han etter farens drikkevaner. Han ble en beryktet slåsskjempe og drikkebror. Det tok flere år før han selv skjønte at dette bar galt av sted. På et kristent vekkelsesmøte ble han omvendt. Stor var hans forundring da han oppdaget at på det samme møtet hadde Josefine Kraft, en jente fra Halden som han tidligere hadde vært forlovet med, også blitt omvendt. Hun hadde brutt med ham noen måneder før fordi hun ikke orket mer av drikkingen hans.
Nå fikk kjærligheten en ny sjanse. De giftet seg og flyttet inn til hovedstaden. Her fikk Julius arbeid hos en kristen bedriftseier, og på fritiden var han forkynner i ulike kristne sammenhenger.
Julius var blant dem som reagerte med begeistring da Frelsesarmeen kom til Kristiania i januar 1888, og samme høst ble både han og Josefine frelsessoldater. I januar 1889 ble de utnevnt til kapteiner i Frelsesarmeen, og beordret til Kongsberg. Med sine 30 år hørte de til «den eldre garde» blant pionerene i Frelsesarmeen, og de fikk derfor tidlig ledende stillinger.

Herberge for uteliggere
En av dem som hadde sans for det initiativet Amundsen tok i vinterkulda, var kommandør Hanna Ouchterlony, som våren 1894 ble leder for Frelsesarmeens arbeid i Norge. Hun begynte straks å jobbe for å realisere et prosjekt hun mente Amundsen hadde vist nødvendigheten av: Et herberge for uteliggere. En av dem hun oppsøkte, var direktøren for Brennevinssamlaget – forløperen til det senere Vinmonopolet.
– Brennevinet har en stor del av skylden for denne elendigheten. Brennevinssamlaget plikter å bidra, var hennes knusende, logiske argument. Om det var logikken eller andre ting som gjorde det: Direktøren bladde opp et betydelig beløp etter datidens standard.
Dermed kunne Frelsesarmeen gå til anskaffelse av et hus i Urtegata 16 på Grønland, og kort tid før jul i 1894, ble det første herberget for uteliggere her i landet åpnet. I årene som fulgte, vokste dette arbeidet, og det ble åpnet herberger i en rekke norske byer. Det ble også etablert andre tilbud til menn som livet hadde fart hardt frem mot. Mest kjent er kanskje arbeidsmarkedsbedriften Elevator, som ble etablert i 1905.

Døde ung
Julius Amundsen ble ingen gammel mann. Han døde i november 1904, tre uker etter sin 46-årsdag. Året før var han blitt far for første gang, etter at ekteskapet mellom ham og Josefine hadde vært barnløst i mange år.