Kaptein Karl Johansen fra Mysen: Å møtes i himmelen

Karl Johansen

Mysen korps har feiret sitt 100-årsjubileum. Blant de som har reist ut som offiserer fra dette korpset, var også Karl Johansen, som var en av de fire norske pioner-offiserene i Brasil. Hans tjenestetid ble imidlertid kort. Dette er fortellingen om ham:

Av Nils-Petter Enstad

«Gjensyn her på jorden? Det betyr så lite. Å kunne møtes i himmelen, det er alt.» Slik ordla han seg, den 32 år gamle frelsesoffiseren Karl Johansen siste gangen han sto overfor en norsk forsamling, en novemberdag i 1934. Få år før hadde han reist ut som frelsesoffiser fra armeens menighet på Mysen i Østfold, en menighet som i disse dager kan se tilbake på 100 års virksomhet.

Karl Fredrik Johansen ble født i 6. juni 1902 i Kristiania, som sønn av tomtearbeider Karl Johan Halvorsen og Anna Kristine Kristensen. Senere flyttet familien til Våler, og 7. oktober 1917 ble den 15 år gamle Karl konfirmert i Våler. Ifølge kirkeboka for Våler hadde han da Stangerengen i Våler som adresse.
I 1928 ble han tatt opp som frelsessoldat i Mysen korps (menighet). I soldatrullen for Mysen korps står bare «Mysen» oppført som adresse. Om dette betyr at han bodde på en av Mysen-gårdene i Eidsberg, eller om han bodde i Mysen sentrum, går ikke fram av den knappe henvisningen. Av yrke var hans sveiser, så det skulle kanskje indikere at han bodde på en gård.
Kildene sier ikke noe om hva det var som førte den 26 år gamle sveiseren til Frelsesarmeen. Kanskje var det for ham som for så mange andre unge mennesker på den tiden: Frelsesarmeens møter var «billig moro», det var frisk sang og musikk der, og man kjente seg velkommen. Men samtidig ble det forkynt et budskap som de fleste hadde et forhold til fra før, om ikke annet, så gjennom konfirmasjonstiden.

Kall og misjon
Karl Johansen var ikke lenge knyttet til Frelsesarmeens menighet i Mysen. Allerede høsten 1930 reiste han til hovedstaden og ble kadett ved Frelsesarmeen krigsskole, og sommeren etter ble han beordret til Trysil som frelsesoffiser. Senere var han stasjonert i Hamar, Hønefoss og Skien. Overalt utførte han «et godt og hengivent arbeid i kampen for sjelers frelse», som det sto i Krigsropet i forbindelse med hans utreise til Brasil, noe som var litt av et pionerprosjekt i 1934.
Det var bare 12 år siden Frelsesarmeen hadde begynt sin virksomhet i dette enorme landet på det søramerikanske kontinentet. Det skjedde i mai 1922 da et sveitsisk ektepar og deres to sønner ankom Rio de Janerio. Arbeidet i landet vokste raskt, og behovet for nye medarbeidere var enormt. Høsten 1934 var en gruppe med fire forholdsvis unge, norske frelsesoffiserer klare til å gi sine bidrag til den ennå unge Frelsesarmeen i Brasil. Det var Helene Løndahl (31) fra Bergen, Julie Odinsen (26) fra Ulefoss, Peter Staveland (25) fra Stord og Karl Johansen (32) fra Mysen.
Farvelmøtet i Templet i Pilestredet 22 samlet fullt hus, og de fire misjonærene holdt hver sin korte tale. Møtets leder var Frelsesarmeens leder i Norge, kommandør Karl Larsson. Han kunne fortelle at det var 40 millioner mennesker i Brasil – «det blir ti millioner på hver av dere», som han sa.
At man sendte ut en gruppe med to kvinner og to menn, kan få en til å tenke at her var det duket for romantikk ganger to. Om så var, la ikke Frelsesarmeen til rette for den slags. De to unge mennene reiste med båt via London, mens de to kvinnene reiste via Göteborg. Det hadde ellers skjedd flere ganger før at unge misjonærer til Brasil fant hverandre og delte resten av livet sammen. Det ble også tilfellet for Julie og Peter, som giftet seg i Brasil i 1937, og holdt sammen til Peter døde i 1990. Julie levde helt til 2009, og rakk å feire sin 100 årsdag høsten før.

Kortvarig
Karl Johansens misjonstjeneste i Brasil ble svært kortvarig, knapt nok en måned, etter at han gikk i land i Rio 10. desember. Tredje juledag ble han syk. «Doktoren som ble hentet, kunne ikke med bestemthet si hva han feilte, men det ble ansett for best å bringe ham til sykehuset for at alt som sto i menneskelig makt skulle bli gjort for å redde hans liv», skrev Peter Staveland i Krigsropet etter at Karl Johansen var død.
Hva den unge nordmannen døde av, er aldri blitt gjort kjent. Mest sannsynlig skyldtes sykdommen og den fatale utgangen en kollisjon mellom en norsk fordøyelse og en tropisk bakteriekultur. Det finnes flere slike fortellinger fra misjonshistorien.
Sykdommen gikk sin gang, og 9. januar 1935 var det slutt. Den 32 år gamle norske frelsesoffiseren døde sovnet inn, og ble neste dag den første frelsesoffiseren som ble lagt til hvile i brasiliansk jord. Dødsfallet gjorde et voldsomt inntrykk på alle som kjente ham. Peter Staveland uttrykte det slik: «Du hviler i det lands jord som du hadde ofret deg for. Takk for hva du var for meg! Det at du har gått bort, har gjort et stort inntrykk på, og jeg innvier meg på nytt for det store mål som vi sammen reiste ut for: Brasil for Kristus!»

Livslang tjeneste
De tre andre i «Brasil-kvartetten» gjorde alle en livslang tjeneste i Frelsesarmeen, og gjorde en betydelig innsats i Brasil. Helene Løndahl arbeidet i mange år blant prostituerte i Brasils storbyer, og klarte etter 15 års målbevisst kamp å få brasilianske myndigheter til å vedta et lovforbud mot prostitusjon. Som pensjonist bodde hun i Sverige, men døde i Brasil noen dager før hun kunne feire sin 70-årsdag i 1973. Hun var reist til sitt tidligere arbeidsfelt nettopp for å feire denne dagen der. Her fant hun også sin grav.
Julie og Peter Staveland arbeidet i flere søramerikanske land og i ledende stillinger. Peter døde i 1990, mens Julie rakk å feire sin 100-årsdag før hun døde i 2009. Man kan derfor se for seg at Karl Johansens ord fra farveltalen i Templet er gått i oppfyllelse: De har møttes i himmelen.

Kilder:
Coutts, Fredrick: The Better Fight. The History of The Salvation Army – vol. VI (London, 1973)
Krigsropet nr. 49, 1934; nr. 5, 1935 og nr. 8, 1935
The Salvation Army Year Book, 2009
Korrespondanse med Frelsesarmeens hovedkvarter, Mysen korps av Frelsesarmeen og Våler menighetskontor

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *