2.12.1921 – 20.12.2017
Med major Gro Skjærstad Eilertsens forfremmelse til herligheten, er en lang livsvandring og arbeidsdag i Guds rike fullført.
Gro ble født i Bergen som den nest-yngste i en søskenflokk på fem. Hun mistet sin mor før hun var tre år, og selv om hennes far, den kjente frelsesoffiseren Ludvig Skjærstad, giftet seg igjen året etter, og barna fikk en god stemor, var savnet etter moren stort. I 1942 begynte hun på Frelsesarmeens krigsskole. Her ble hun kjent med Halden-gutten Aage Eilertsen, selv om de ikke ble et par før flere år senere. Gro hadde et sterkt kall til misjonstjeneste, og i 1946 kunne hun omsider realisere dette. Med utreisen til Sør-Afrika ble hun den første, norske frelsesoffiseren som reiste ut som misjonær etter krigen. Noen år senere kom kadettkameraten Aage også ut, og i 1949 ble de mann og kone.
Etter et kort hjemlandsopphold, reiste de ut som misjonærer sammen i 1955, men denne gang var målet i Sør-Amerika. I 1959 kom de tilbake til Norge, men alt i 1961 bar det utenlands igjen. Denne gang til Danmark, der ekteparet fikk ansvaret for Frelsesarmeens barne- og ungdomsarbeid. Her var de til 1967.
I Norge fikk de ulike administrative oppgaver. Begge var flinke i språk og ble blant annet brukt som tolker for internasjonale gjester til Norge. I 1978 avsluttet de sin tjeneste i Frelsesarmeen og engasjerte seg i stedet i Den norske kirke. De flyttet etter hvert til Modum i Buskerud, der begge sønnene deres bodde. Etter at Aage døde i 1994, engasjerte Gro seg mer i Frelsesarmeen igjen, og ble mye brukt som bibellærer og sjelesørger ved ulike stevner og samlinger for kvinner.
Det siste året følte hun nok at vandringen hadde vært lang og begynte å bli tung. Og en desembernatt, et par uker etter hennes 96-årsdag, kom budet om at hun kunne flytte hjem.
Alle som møtte Gro Eilertsen, merket at de møtte en person med stort hjertelag, med mye omsorg og oppriktig interesse for sine medmennesker. Det er med takknemlighet man kan lyse fred over et vakkert minne.
Nils-Petter Enstad