Oline Kleivstølen var den første, norske frelsesoffiseren på Haiti.

Misjonæren og sykepleieren Oline Kleivstølen er gått bort, 87 år gammel. Et omskiftende livsløp er fullført. Hun var ungjenta fra Ål i Hallingdal som fikk et krigsrop i handa av en frelsesoffiser fra Gol, og som gjennom det fikk vakt sin interesse for Frelsesarmeen i sin alminnelighet og misjonsarbeidet i særdeleshet.
Veien fra barnedomshjemmet på garden Kleivstølen, øverst i Liagardane i Ål, til misjonsarbeidet i det karibiske landet Haiti var forholdsvis lang. I 1954 ble hun omvendt, og mens hun tok jordmorutdannelse i Bergen, ble hun innvidd som frelsessoldat. Under et møte der misjonsoffiseren Helene Løndahl var på besøk fra Brasil, ble det klart for Oline at det var misjonær hun skulle bli selv også. I 1956 begynte hun på Frelsesarmeens krigsskole, og i 1959 reiste hun som den første norske frelsesoffiseren til det da nokså ferske misjonsfeltet Haiti. I de neste 12 årene drev hun kombinert evangeliserings- og sosialt hjelpearbeid, og leder både klinikker og menigheter. I et intervju med Krigsropet fortalte hun om hvordan hun en gang måtte forlate en gudstjeneste for å forløse en fødende kvinne, og deretter fortsette gudstjenesten.
Da Frelsesarmeens sykehjem på Ensjø i Oslo ble åpnet i 1972 ble hun avdelingssykepleier ved en av de tre avdelingene ved hjemmet, og i 1974 ble hun beordret som leder for Frelsesarmeens sykehjem i Reykjavik, Island.
Etter en periode som leder for Frelsesarmeens slumstasjon i Kristiansund, valgte hun å trekke seg fra offiserstjenesten, og ble ansatt i Oslo kommune. Her ble hun boende resten av livet. I de siste årene fant hun sitt åndelige hjem i Frelsesarmeens menighet på Majorstua.

Oline Kleivstølen var en sterk og markant personlighet. Årene på Haiti ble på mange måter høydepunktet i hennes liv, og et land hun ofte vendte tilbake til, både i tankene og i samtale med andre. Mer enn 40 år etter at hun forlot landet, huskes hun fremdeles som «capitano Oline», og omtales i varme ordelag. I første omgang kunne hun nok virke litt reservert overfor personer hun ikke kjente, men ble man først kjent med henne, hadde man fått en venn for livet.
Med Oline Kleivstølens bortgang er et originalt kapittel i norsk misjonshistorie skrevet ferdig.

Nils-Petter Enstad

Gjenvalg i Frelsesarmeens Historiske Selskap

Kommandør Anna Hannevik snakket om Othilie Tonnings innsats under kirkegårdsvandringen.

Per Arne Krumsvik, Askim, ble gjenvalgt som leder i Frelsesarmeens Historiske Selskap da de hadde sitt årsmøte på Majorstua i Oslo lørdag 18. oktober.
Frelsesarmeens Historiske Selskap har lagt bak seg sitt tredje arbeidsår, og opplever en jevn og stigende interesse for sine aktiviteter, som er seminarer, publikasjoner og historiske vandringer. Selskapet har i dag 144 medlemmer.
I forkant av årsmøtet ble det arrangert en kirkegårdsvandring på Vestre Gravlund i Oslo, der et stort antall frelsesoffiserer har fått sitt siste hvilested. Her er det også en minnestøtte over de fem misjonsoffiserene som døde i japansk krigsfangenskap i Indonesia, og over sosialpioneren Othilie Tonning.
De pensjonerte frelsesoffiserene Anna Hannevik og Synneva Vestheim holdt korte innlegg om disse minnestøttene og om dem de er reist til minne om.
Foruten lederen, består styret i Frelsesarmeens Historiske Selskap av Rebecca Solevåg, Stavanger (p.t. USA), Synneva Vestheim, Oslo, Rune Isegran, Moss, Emil Skartveit, Oslo, og Nils-Petter Enstad, Arendal. Varamedlemmer er Turid Formo, Krokstadelva, og Marta Maria Espseth, Nesbyen.

Bildet heter «Räddning» og skal være malt av en svensk frelsesoffiser, major Oskar Cederlund, tidlig på 1900-tallet. Henger i lokalet i Uppsala.

I flere av Frelsesarmeens lokaler, både i Norge og Sverige, henger det bilder av denne typen som er ment å si noe om de første frelsessoldatenes oppfatning av seg selv, sin oppgave og sitt kall. Dette er et svensk bilde, og visstnok et originalt maleri. Men det finnes også en del plakater og reproduksjoner av bilder med liknende motiver. Vinduet med flagget og den smale stien opp mot det tomme korset er kanskje det vanligste her i Norge. Også anerkjente kunstnere brukte motiver fra Frelsesarmeen i sine bilder. Mest kjent er nok bildet av «Marskalken» som selger Krigsropet («En Avant») på en kro i Paris (malt av en svensk kunstner) og bildet fra åpningen av Son korps i sin tid: «Stormangrep på en fiskerby», malt av Wilhelm Peters. Korpset ble nedlagt, men bildet lever.
Bildet ovenfor er nok mer kitsch enn det er kunst, men det fortjener å bli husket likevel.

Kjære medlemmer!

Nedenfor finner man en oversikt over de utgivelsene Frelsesarmeens Historiske Selskap har stått for i perioden 2012 – 14, med komplett innholdsfortegnelse for hver enkelt utgivelse.

2012:
Tidsskrift for Frelsesarmeens Historiske Selskap – 1 utgave

Selskapets tidsskrift i 2012

Innhold:
* På sporet av NSB v/Emil Skartveit
* Om min farfar oberst Carl Breien v/Johanna Breian Frantzen
* Bokmelding: Ida Mathisen: Borgere av to verdener v/Susanne A.K. Koch
* FA-filatelisten: Jubileumsmerkene fra 1988 v/Jens Petter Krumsvik
* Verden for Kristus – Pionermisjonærene fra Norge v/Per Arne Krumsvik
* Vitnesbyrdet – major Inga Kinserdal
* Vårherres sporhunder v/Nils-Petter Enstad

Bok: «Så lenge…» William Booth for 100 år siden og i dag

Antologi om William Booth, gitt ut i 2012 i forbindelse med at det var gått 100 år siden han døde.

Analyse/kommentarer til kjente utsagn av William Booth og andre sider ved hans tjeneste
Forfattere: Anne Christiansen – Marta Maria Espeseth – Gudrun Lydholm – Sten Sørensen – Hallgeir Elstad – Jostein Nielsen – Emil Skartveit – Nils-Petter Enstad – W. Bramwell Booth

2013:
Tidsskrift for Frelsesarmeens Historiske Selskap – 1 utgave

Selskapets tidsskrift for 2013

Innhold:
* Fordi livet trænger os alle – Othilie Tonning og stemmeretten v/Marta Maria Esepseth
* Bokmelding: Bertha Nicolaysen: Othilie Tonning v/Susanne A.K. Koch
* Kva har Frelsesarmeen hatt å seie for norsk samfunns- og kyrkjeliv v/Hallgeir Elstad
* Dei fyrste armé-frimerka v/Jens Petter Krumsvik
* Frelsesarmékronikøren og journalisten Henry Holm v/Nils-Petter Enstad
* Ti år som kommandørens sekretær – et blikk fra innsiden v/Anna Hannevik
* Hjemforbundsmerket i Frelsesarmeen v/Synneva Vestheim
* Hva en hvit rose forårsaket v/E. Houze/Frøydis Seland
 

2014:
Tidsskrift for Frelsesarmeens Historiske Selskap – 1 utgave

Selskapets tidsskrift for 2014

Temahefte om «Den store misjonærutsendelsen» i 1914
Forfattere: Per Arne Krumsvik, Nils-Petter Enstad og Synneva Vestheim

Bonusbok til Selskapets medlemmer:

Bonusbok til Selskapets medlemmer i 2014

«En liten slumsøster lå og skulle dø. Frelsesarmeen i nordisk skjønnlitteratur»
Boka er skrevet av Nils-Petter Enstad og gitt ut av Frelsesarmeen. Boka har studieplan og er godkjent som studiemateriale av Kristelig Studieforbund.

Heftene kan skaffes ved henvendelse til selskapet@frelsesarmeen.no.
Bøkene kan skaffes ved henvendelse til handels@frelsesarmeen.no

Minnestøtte over norske frelsesoffiserer som døde i krigsfangenskap i Indonesia 1940-45.

Vi vil allerede nå informere om at Frelsesarmeens historiske selskap helgen 21-22 mars 2015 står som arrangør av misjonsseminaret Gå ut og forkynn – misjon i går og i dag på Ressursenteret på Jeløy.
Her inviterer vi alle som har interesse for hvordan vi, ut fra et misjonsperspektiv, har formidlet vår kristne tro og hvordan vi formidler den i dag. Vi ønsker å skape et møtested for økt kunnskap i tillegg til en arena for den gode samtalen.

Forelesere
Det historiske perspektivet blir ivaretatt av Per Arne Krumsvik, Synneva Vestheim, Nils-Petter Enstad og Marta Maria Espeset.
Nåtidsperspektivet ivaretas av major Bente Gundersen, kommandør Berit Ødegård og Jørn Lemvik fra Digni (tidligere Norsk Misjons Bistandsnemnd, som er en paraplyorganisasjon for det langsiktige utviklingsarbeidet til 19 misjonsorganisasjoner og kirkesamfunn).
Det vil også bli satt av god tid til samtale og refleksjon rundt denne delen av Frelsesarmeens oppdrag.

Program
Oppstart vil være tidlig lørdag ettermiddag 21. mars og avsluttes sent søndag ettermiddag. Nærmere detaljer om innhold og priser, kommer vi tilbake til.
Er dette av interesse, meld gjerne i fra allerede nå. Er dette i tillegg interessant for noen du kjenner, gi informasjonen videre.

Adressen er selskapet@frelsesarmeen.no

Kjære medlemmer av Frelsesarmeens historiske selskap
Vi har fått rapport om at fellesgravstenen til Othilie Tonning, Bertha Nicolaisen, Mathilde Akerholt, Karen Osnes og Lina Svanø har blitt samlokalisert sammen med de øvrige Krigergravene til Frelsesarmeen på Vestre gravlund. Tidligere var denne stenen plassert et annet sted på Vestre gravlund.

Gravsteinen, slik den var i februar 2014

Steinen, slik den er nå.

Den norske misjonærgruppen som reiste ut i 1914

Av Ole Andreas Husøy,
redaktør i Kristelig Pressekontor

Utsendelsen av 25 frelsesoffiserer i 1914 var det norske svaret på en appell som Frelsesarmeens verdensleder Bramwell Booth hadde kommet med året før, der han ba om 100 nye misjonærer fra de nordiske land. De i alt 100 frelsesoffiserene fra Norden skulle til arbeidsmarker som India, Java, Korea, Sør-Afrika og Sør-Amerika. Sverige hadde den største kontingenten, med 50 misjonærer, mens de siste 25 fordelte seg på Finland og Danmark.

Frelsesarmeens Historiske Selskap markerer dette jubileet med en utstilling under Frelsesarmeens årskongress som finner sted 26. – 29. juni. Det er også blitt laget et hefte der alle de 25 misjonærene fra Norge er omtalt. Det er to av styremedlemmene i Frelsesarmeens Historiske Selskap, pensjonert frelsesoffiser Synneva Vestheim og forfatteren Nils-Petter Enstad, som har laget heftet.

Varierte karrierer
Omtalene i heftet viser at lengden på misjonstjenesten for de 25 norske misjonærene fra 1914 ble ganske varierende. Noen av dem kom hjem etter bare et års tid, mens andre gjorde misjonstjeneste i flere tiår.
Flere av misjonærene fra 1914 fikk senere viktige posisjoner i Frelsesarmeen i Norge. Det gjaldt blant annet A.T. Gundersen og Lars B. Jarnes. Førstnevnte var blant annet divisjonssjef, sistnevnte sjefssekretær. Det var da disse to framførte en duettsang fra zulukirken at David Welander fikk inspirasjon til sangen «Navnet Jesus blekner aldri».
En annen fra 1914-gruppen var Johannes Befring fra Bergen, og som senere var redaktør for Krigsropet i mange år, og forfatter av en rekke bøker fra misjonsfeltet Java i det nåværende Indonesia.
Ifølge heftet «Den store misjonærutsendelsen» regner man med at 224 norske offiserer har vært eller er i Frelsesarmeens tjeneste i utlandet.

Publisert gjennom www.kpk.no

Av Nils-Petter Enstad
Hun gjorde begrepet «Barnatro» til allemannseie gjennom en enkel sang som fremdeles er elsket og synges mye. Hun spilte inn sangen i alt fire ganger, og ble en av svensk grammofonindustris største suksesser. I år er det 40 år siden frelsessoldaten og sangeren Anna-Lisa Öst, best kjent som Lapp-Lisa, døde.

Lapp-Lisa besøkte bl.a. de skandinaviske korpsene i USA – her i Brooklyn (Foto: www.bootheum.se)

Hun ble født 8. september 1889 i et nybyggerhjem i Mark i det nordlige Sverige. 19 år gammel ble hun omvendt på Frelsesarmeen i Vilhelmina, og 22 år gammel ble hun ordinert som frelsesoffiser. Musikalsk som hun var, trakterte hun både gitar, konsertina og mandolin.
Etter 12 år som frelsesoffiser, giftet hun seg med frelsessoldaten Johan Öst. I 1935 ble ekteparets eneste barn født, datteren Siv. Da var moren 46 år gammel, og de hadde vært gift i 12 år. Siv arvet morens musikalske begavelse, og ble også selv sanger og musiker.

 Varemerke
Sangen «Har du enn din barnetro» ble Lapp-Lisas varemerke framfor noe. Da hun i 1958 ga ut sin selvbiografi, fikk den tittelen «Med Barnatro gennom världen». Sangen var blitt skrevet i 1929 av den tidligere frelsessoldaten og musikanten Ejner Westling etter at han rent tilfeldig hadde hørt en frelsesoffiser synge en annen sang som han hadde skrevet mange år tidligere, mens han ennå var aktiv frelsessoldat. Sju år senere satte Lapp-Lisa den på sitt repertoar.
En annen sang som mange forbinder med Lapp-Lisa, er «Gullgraversangen». Den er nærmest en kristen skillingsvise som forteller en forholdsvis klassisk historie om den unge mannen som søkte lykken som gullgraver, men fant det som er enda bedre, nemlig frelsen i Jesus Kristus. Sangen er skrevet i 1907 av en svensk-amerikansk frelsesoffiser som opprinnelig het Gustav Fredrik Blom, og som tok navnet Fred Bloom da han kom til USA. Enda bedre kjent enn «Gullgraversangen», er den teksten Blom skrev ti år senere: «Han skal åpne Perleporten».

Plateartist
Det var i april 1931 at Lapp-Lisa spilte inn sin første plate. Selv ville hun helst bli oppført som «Anna-Lisa Öst» på plateomslaget, men selskapet insisterte på det mer fengende «Lapp-Lisa». Og slik ble det. Alt i alt gjorde hun mer enn 300 innspillinger.
Lapp-Lisa hadde mange sanger på sitt repertoar som ikke var direkte kristelige, men gikk mer i skillingsvisetradisjonen. Debutplaten «Bland Ovikens fjällar» var en slik, og storslageren «Drinkarflickans död» en annen. De siste plateinnspillingene gjorde hun i 1966, 77 år gammel.
Lapp-Lisa ble en av Sveriges første og største salgssuksesser som plateartist. Hun ble på mange måter et fenomen. På sine eldre dager sjarmerte hun et samlet svensk fjernsynpublikum i senk da hun opptrådte i det populære talkshowet «Hylands Hörna».
Når man hører innspillingene hennes i dag, slår det en at utstrålingen nok var større enn stemmens kvaliteter, men den utstrålingen har tålt både tidens tann og de 40 årene som er gått siden røsten ble taus for godt.

Lapp-Lisa er begravd sammen med sin mann, sin datter og svigersønn.

Publisert gjennom Kristelig Pressekontor

Av Nils-Petter Enstad

Det var optimismen som rådet sommeren 1914. Den norske statsministeren hevdet at det ikke fantes en sky på den storpolitiske himmel. I Kristiania åpnet man en verdensutstilling i Frognerparken og i London samlet Frelsesarmeen seg til stor, internasjonal kongress med deltakere fra fem verdensdeler. Men før sommeren var over, var verden kastet ut i historiens verste krig til da, den vi kjenner som «første verdenskrig».

Denne sommeren skrev en 41 år gammel svensk-amerikansk frelsesoffiser en sang som fremdeles lever og synges ofte. «De komma från öst och väst, de komma från syd och norr…».
Det finnes to fortellinger om hvordan denne sangen ble til. Den mest kjente knytter an til verdenskongressen i London og åpningsmøtet der. Dette møtet ble preget av meldingen om at nesten hele den kanadiske delegasjonen til kongressen hadde omkommet i en skipskatastrofe i St. Lawrence-elven noen dager før, nemlig natt til 29. mai. Turistskipet «The Empress of Ireland» hadde kollidert med det norske lasteskipet «S.S. Storstad» og mer ett tusen mennesker omkom. Blant dem også 138 frelsessoldater og offiserer.
I åpningsmøtet var det derfor satt fram 138 tomme stoler, drapert i hvitt, som er «sorgens farge» i Frelsesarmeen. Deretter ble dørene slått opp, og pårørende og etterlatte av de omkomne gikk i prosesjon fram til de tomme stolene og satte seg på dem. Prosesjonen ble ledet av Frelsesarmeens internasjonale nestkommanderende og hans kone. Deres sønn var én av dem som omkom. Det var under inntrykket av denne innmarsjen at Amanda Sandberg skal ha fått inspirasjon til sin tekst.

Krokettspill
Amanda Sandbergh selv hadde en annen fortelling om sangens tilblivelse. I en bok om sine egne sangtekster, skriver hun: «Sangen ble til på Frelsesarmeens hvilehjem sommeren 1914. Det var mens jeg lekte med noen barn – vi spilte krokett – at jeg fikk inspirasjon til denne sangen. Jeg avbrøt spillet med det samme, gikk opp på rommet mitt og skrev teksten. Så la jeg den i en konvolutt og sendte den til Stridsropets redaksjonen. Jeg angret meg nesten med det samme, og hadde tenkt å trekke den tilbake; jeg synes det var en altfor naiv sang. Men det ble nå ikke gjort, og samme høst var den til min store forundring blitt med i et sanghefte, og siden har den jo blitt sunget mye, og gått verden rundt.»
Melodien til sangen er laget av Evangeline Booth, yngste datter til Frelsesarmeens grunnleggere. Hun var den gang leder for Frelsesarmeen i USA. I 1934 ble hun Frelsesarmeens fjerde general, og første kvinne i denne stillingen. Hun hadde laget melodien til den internasjonale kongressens åpningssang, som het «They come from the East and West». Så om krokettspillet var det som utløste inspirasjonen hos Amanda Sandbergh, har nok melodien og kanskje også tematikken i åpningssangen ligget i bevisstheten hennes. Hun var nemlig til stede ved kongressen i London.

Svensk-amerikansk
Amanda Sandbergh ble født i Västerbotten i 1873 og døde i Stockholm i 1961. Som ung var hun noen år i USA, og hadde lagt seg til en viss amerikansk aksent i språket sitt.
Hun skrev flere sanger, selv om «De kommer fra øst og vest» er den mest kjente. I Frelsesarmeens svenske sangbok står også teksten «Medan käleken från korset talar», som gjerne synes på den kjente hawaii-melodien «Aloha Oe». Sangen «De kommer fra øst og vest» står også i flere norske, kristne sangbøker.

Amanda Sandbergh skrev teksten til «De kommer fra øst og vest» sommeren 1914