Av Nils-Petter Enstad
Da ekteparet Gudrun og Ludvig Ringsby reiste til Kina med sine to små barn i 1920, var det første gang Frelsesarmeen i Norge sendte misjonærer til dette veldige riket.
Kina var allerede et godt kjent felt for det norske misjonsfolket. De to første norske utsendingene dit hadde reist allerede midt på1880-tallet. Det var to unge kvinner, Sofie Reuter og Anna Sofia Jakobsen fra henholdsvis Sarpsborg og Kristiansand. De reiste ut for det britiske misjonsselskapet China Inland Mission, som var grunnlagt av ingen ringere enn Hudson Taylor, selve pioneren blant vestlige Kina-misjonærer. Begge ga resten av sitt liv til misjonsarbeidet i Kina.
Senere hadde Kinamisjonsforbundet, det som i dag er kjent som Norsk Luthersk Misjonssamband, sendt misjonærer dit, og andre organisasjoner var kommet til. Frelsesarmeen kom til Kina først i 1916. Armeen er en internasjonal bevegelse, og det var mange frelseskrigere i forskjellige land som kjente på et stort ansvar for dette enorme landet med så mange myter knyttet til seg. Også Frelsesarmeen i Norge sendte misjonærer til «Midtens rike», og den første av dem var en ung møbelsnekker fra Askim, og hans kone.
Misjonskall
Ludvig Ringsby ble født i Askim 13. september 1891 som sønn av Maren og Johan Ringsby. Han utdannet seg som møbelsnekker, og ble frelsesoffiser i 1911, 20 år gammel. I 1917 giftet han seg med Gudrun Andersen. Hun var fra Horten, var tre år eldre enn ham, og hadde som ham vært korpsleder på flere steder.
Det unge ekteparet kjente et sterkt kall til misjonstjeneste på det nye feltet i Kina, men så lenge den store verdenskrigen raste, var det ikke mulig med noen utreise. Dette bekymret særlig Ludvig sterkt. Han var redd han aldri skulle komme ut til det landet hjertet hans brant for. Men i 1920 kunne den lille familien gå om bord i skipet som skulle føre dem til landet de kjente seg kalt til. Da hadde ekteparet fått to barn
Etter språkopplæring fikk Ringsby ordre som leder av et av Armeens suppekjøkken i Peking. Senere var han korpsleder i byen T’ungchow og kort før han ble syk, fikk han ordre til Tsianfu. Her ble han rammet av en febersykdom som ikke er nærmere beskrevet eller definert i de kildene forfatteren har hatt adgang til. Han døde etter bare noen dager, 12. november 1922. Han hadde akkurat fylt 31 år.
Tungt tap
I et brev til Frelsesarmeen i Norge skrev lederen for Armeens arbeid i Kina: «Ensein Ringsbys bortgang er et hardt slag for arbeidet her. Han var en iherdig misjonsoffiser som øyensynlig hadde ofret seg helt for Kina med hjerte og tanke. Å miste en offiser med en slik ånd og utrustet med særlige kvalifikasjoner for arbeidet, kan ikke annet enn føles som et tungt tap.»
Da meldingen om dødsfallet nådde Tønsberg, som var det siste korpset ekteparet Ringsby var stasjonert ved før de reiste ut, sa en av byens kjente forretningsmenn: «Så sant jeg noen gang har møtt en som var kristen i dette ordets dypeste mening, så var det ham.»
Kinesisk jord
Ludvig Ringsby ble lagt til hvile i kinesisk jord. Deretter vendte hans enke og deres to små barn tilbake til Norge. Gudrun var da gravid med hennes og Ludvigs tredje barn da han døde. Gutten, som ble født våren 1923, ble kalt opp etter sin far.
Frelsesarmeen i Norge hadde ingen passende arbeidsoppgaver til en enslig småbarnsmor, og Gudrun Ringsby ble derfor løst fra sin tjeneste som frelsesoffiser i 1923 i en alder av 35 år. Hun døde i 1964, 76 år gammel.