Under et søk i en bildebase dukket det opp: Bildet av en forholdsvis ung kvinne i Frelsesarmeens uniform. Bildet er tatt hos fotograf Selmer Norland på Torvet i Arendal. Kvinnen på bildet kan være pluss/minus 20 år.

Bildet viser seg å være nøkkelen til, ikke bare én, men flere fortellinger. Noen av dem skal fortelles i det følgende.
            Den unge kvinnen i uniform het Jenny Itland.
            Hun ble født 26. februar 1890 og vokste opp i det som ennå het Hitterø i Agder. Fra 1893 var dette en egen kommune, som i 1920 fikk navnet Hidra. I 1965 ble øya, sammen med flere andre, innlemmet i Flekkefjord kommune. Jenny var den nest-yngste i en søskenflokk på ni. Om flere i søskenflokken heter det at de utvandret til USA.
            Om gården der den store søskenflokken vokste opp, fortelles det at den lå Hidraheia, som var en del av fastlandssida av Hidra. Det var ingen vei som førte til gården, en situasjon familien delte med flere andre i det samme området.

Arendal og Frelsesarmeen
Hva som førte Jenny til Arendal og til Frelsesarmeen, er ikke godt å si.
            I folketellingen for 1910 er hun oppført som bosatt i Barbu, med tilføyelsen «utmeldt av statskirken». Denne utmeldingen er journalført 7. oktober 1908 i kirkeboka i Flekkefjord. Jennys yngre søster Andrea meldte seg også ut samtidig. Når det gjelder spørsmål om eventuell overgang til annet kirkesamfunn, er begge markert i kirkeboka med et spørsmålstegn.
            Det går også fram av den samme folketellingen at Jenny arbeidet som kokkepike og barnepike hos overrettssakfører Johan Gustav Olsen og hans hustru Anne Sofie. Om fruen heter det at hun har «intet særlig erhverv», og at ekteparet hadde fem barn mellom ett og ni år.
            Det foreligger heller ingen sikre kilder på hvor det var Jenny kom i kontakt med Frelsesarmeen. Frelsesarmeens menighet i Flekkefjord ble åpnet i 1891, og man skal ikke se bort fra at det har vært besøk av frelsessoldater på Hitterø i Jennys oppvekst. Like sannsynlig er det imidlertid hun kom i kontakt med Armeen etter at hun hadde flyttet til Barbu. Hva som lå bak hennes utmelding av statskirken i 1908 foreligger det ingen informasjon om.

Bildet
Bildet som Jenny fikk tatt av seg selv hos fotograf Selmer Norland på Torvet i Arendal har noen interessante detaljer. Det gjelder blant annet det merket hun har sydd på det venstre ermet til uniformen.
            Dette var et merke mange salvasjonister fikk sydd på uniformen når de var i sorg etter noen som var gått bort. Dette var gjerne nære pårørende, som ektefelle, barn, foreldre eller søsken. Dette merket bar man i ett år etter at den man hadde mistet var gått bort. Symbolikken var forholdsvis enkel: Korset først – kronen så.
            Fotografiet er ikke datert, men 1914/1915 kan være et sannsynlig årstall. Fra andre kilder vet vi at en av Jenny søstre, 37 år gamle Karoline, døde av diabetes i 1914. Det var på denne tiden Jenny søkte inn på Frelsesarmeens krigsskole med tanke på å bli frelsesoffiser.

Frelsesoffiser
I Krigsropet som er datert 24. juli 1915 kan man lese at Jenny Itland, sammen med 36 andre unge kvinner og menn, var utnevnt til «prøveløytnant» og fått sin første ordre. Utdannelsen ved Frelsesarmeens krigsskole varte den gang i tre-fire måneder før man ble sendt ut på feltet. Jenny skulle til Ulefoss i Telemark.
            I løpet av de neste fire årene hadde hun i alt ni ordrer som frelsesoffiser, de fleste av dem svært kortvarige. De førte henne til Grimstad, Kviteseid, Langesund, Farsund, Lillehammer, Ulefoss, Vik i Sogn og til slutt Kristiansund. Dette ble hennes siste ordre i Frelsesarmeen.
            På karrierekortet hennes står det at hun hadde fått «den spanske» mens hun var på Lillehammer. Det er en referanse til den influensapandemien som herjet på den tiden, kjent som «spanskesyken». Ettervirkninger av denne kan ha vært årsaken til at hun trakk seg tilbake som frelsesoffiser. Det var ellers ikke så uvanlig at unge frelsesoffiserer trakk seg fra tjenesten etter noen få år. Ikke minst så man dette når det var snakk om unge, kvinnelige offiserer.
            Jenny Itland var frelsesoffiser fra hun var 25 til hun var 29 år. Hun var med andre ord i en alder der mange ønsker å etablere seg med familie og barn, eller de har allerede gjort det.

Adventist
Fra Kristiansund flyttet Jenny hun til Bergen. Her ble hun engasjert i et annet, kristent miljø, nemlig det som den gang ble kalt Syvendedags Adventistene. I folketellingen for 1920 er hun oppført med en adresse i Hollendergaten 15 i Bergen, at hun er ugift og som beskjeftigelse er oppført «bibelkvinne».
            Syvendedags Adventistene er en kristen retning som oppsto i USA på begynnelsen av 1840-tallet. Grunnleggeren var den tidligere baptistpresten William Miller (1782 – 1849) som ved å lese Daniels bok i det gamle testamente opp mot Johannes’ åpenbaring i det nye hadde regnet nokså nøyaktig ut at Jesu gjenkomst ville skje i 1843 eller 1844.
            I vår tid er det ikke disse apokalyptiske tankene som preger kirkesamfunnet sterkest. I stedet er det markeringen av lørdag – sabbaten – som helligdag og et vegetariansk kosthold det de fleste forbinder med adventistene.
            De første adventistmenighetene i Norge ble dannet i 1878. Til Arendal kom bevegelsen i 1892, slik at i teorien kunne Jenny ha møtt både adventistene og Frelsesarmeen i de årene hun bodde og arbeidet i Arendal. Frelsesarmeen hadde vært i Arendal siden 1888.
            Det kan i den forbindelse nevnes at den danskfødte frelsesoffiseren Hans Hansen, som var leder i Arendal noen måneder i 1889 og som ble fengslet for å ha holdt er friluftsmøte, noen år senere også gikk over til adventistene. Også da Jehovas Vitner begynte sin virksomhet i Norge rundt 1905 skjedde det noen overganger mellom Frelsesarmeen og vitnene. Et fellestrekk mellom vitnene og adventistene var et sterkt fokus på Jesu gjenkomst, noe som kan ha bidratt til også frelsessoldater og frelsesoffiserer lot seg fange inn av disse bevegelsene.
            I Adventistsamfunnets internasjonale årbok for 1921 er Jenny Itland oppført som en av bevegelsens «Missionary Licentials» i Norge.

Ekteskap
I Agderposten for 10. oktober 1922 kan man lese at det lyses til ekteskap for arbeider Torkild Olaus Torkildsen fra Øyestad og bibelarbeider Jenny Itland fra Lyngdal.
            Torkild, som stort sett omtales som Olaus i kildene, var fra grenda Årthun i nåværende Sauda i Rogaland. Han ble født i 1883. I 1921 døde hans kone i barsel, 32 år gammel. Han satt dermed igjen med tre barn, den eldste var sju år. De hadde møttes i Arendal, og bodde trolig i dette området i de årene de var gift.
            Det som hadde ført Jenny fra Bergen til Lyngdal var trolig søsteren Andrea, som bodde her sammen med sin mann og flere barn. En årsak til flyttingen kan ha vært at Andrea var sykelig. I 1924 døde hun, 31 år gammel. Som dødsårsak er oppgitt tuberkulose.
            Når det gjelder Jenny og hennes mann, ser det ut til Torkild Olaus skal ha overtatt/bygget opp en gård i Lyngdal. Han og Jenny fikk ingen barn sammen, og allerede i januar 1926 døde Jenny på St. Josephs sykehus i Kristiansand. Hun ble 36 år gammel. Begravelsen skjedde fra Lyngdal kirke. Som dødsårsak er oppgitt «galdebetennelse». En slik tilstand ville blitt behandlet med antibiotika i vår tid, men denne vitenskapen var knapt nok i sin spede barndom på 1920-tallet. I kirkeboka er Andrea oppført som adventist i forbindelse med dødsfallet, mens det for Jenny står «intet kjent samfunn». Om dette betyr at hun hadde meldt seg ut av Adventistsamfunnet, eller det bare skyldes slurv fra den eller de som førte bøkene, er ikke godt å si. Det var ikke alle kirkelige tjenestemenn som syntes det var så nøye med disse dissenterne.
            Begge de to enkemennene gifter seg igjen senere, og fikk også barn i sine nye ekteskap.

Søsteren Bertha
Som alt nevnt, tilhørte Jenny og Andrea en stor søskenflokk. I denne flokken fant man også en Bertha Hjortland, 11 år eldre enn Jenny, som i godt voksen alder, 62 år gammel, ga ut sin første bok. Mellom 1941 og 1949 ga hun ut åtte romaner, de fleste på De Unges Forlag, det ene av de to forlagene som Det norske Baptistsamfunn sto bak. Alle
            I 1948 ga hun ut «Religiøst liv og vekkelse», sammen med sin bror Anton. Alle bøkene var preget forfatterens kristne livssyn. Bertha Hjortland døde i 1958, 78 år gammel.

Kilder:
Krigsropet
Digitalarkivet
Frelsesarmeens arkiv
Div. søk på www.nb.no og wikipedia