Den norske misjonærgruppen som reiste ut i 1914

Av Ole Andreas Husøy,
redaktør i Kristelig Pressekontor

Utsendelsen av 25 frelsesoffiserer i 1914 var det norske svaret på en appell som Frelsesarmeens verdensleder Bramwell Booth hadde kommet med året før, der han ba om 100 nye misjonærer fra de nordiske land. De i alt 100 frelsesoffiserene fra Norden skulle til arbeidsmarker som India, Java, Korea, Sør-Afrika og Sør-Amerika. Sverige hadde den største kontingenten, med 50 misjonærer, mens de siste 25 fordelte seg på Finland og Danmark.

Frelsesarmeens Historiske Selskap markerer dette jubileet med en utstilling under Frelsesarmeens årskongress som finner sted 26. – 29. juni. Det er også blitt laget et hefte der alle de 25 misjonærene fra Norge er omtalt. Det er to av styremedlemmene i Frelsesarmeens Historiske Selskap, pensjonert frelsesoffiser Synneva Vestheim og forfatteren Nils-Petter Enstad, som har laget heftet.

Varierte karrierer
Omtalene i heftet viser at lengden på misjonstjenesten for de 25 norske misjonærene fra 1914 ble ganske varierende. Noen av dem kom hjem etter bare et års tid, mens andre gjorde misjonstjeneste i flere tiår.
Flere av misjonærene fra 1914 fikk senere viktige posisjoner i Frelsesarmeen i Norge. Det gjaldt blant annet A.T. Gundersen og Lars B. Jarnes. Førstnevnte var blant annet divisjonssjef, sistnevnte sjefssekretær. Det var da disse to framførte en duettsang fra zulukirken at David Welander fikk inspirasjon til sangen «Navnet Jesus blekner aldri».
En annen fra 1914-gruppen var Johannes Befring fra Bergen, og som senere var redaktør for Krigsropet i mange år, og forfatter av en rekke bøker fra misjonsfeltet Java i det nåværende Indonesia.
Ifølge heftet «Den store misjonærutsendelsen» regner man med at 224 norske offiserer har vært eller er i Frelsesarmeens tjeneste i utlandet.

Publisert gjennom www.kpk.no

Av Nils-Petter Enstad
Hun gjorde begrepet «Barnatro» til allemannseie gjennom en enkel sang som fremdeles er elsket og synges mye. Hun spilte inn sangen i alt fire ganger, og ble en av svensk grammofonindustris største suksesser. I år er det 40 år siden frelsessoldaten og sangeren Anna-Lisa Öst, best kjent som Lapp-Lisa, døde.

Lapp-Lisa besøkte bl.a. de skandinaviske korpsene i USA – her i Brooklyn (Foto: www.bootheum.se)

Hun ble født 8. september 1889 i et nybyggerhjem i Mark i det nordlige Sverige. 19 år gammel ble hun omvendt på Frelsesarmeen i Vilhelmina, og 22 år gammel ble hun ordinert som frelsesoffiser. Musikalsk som hun var, trakterte hun både gitar, konsertina og mandolin.
Etter 12 år som frelsesoffiser, giftet hun seg med frelsessoldaten Johan Öst. I 1935 ble ekteparets eneste barn født, datteren Siv. Da var moren 46 år gammel, og de hadde vært gift i 12 år. Siv arvet morens musikalske begavelse, og ble også selv sanger og musiker.

 Varemerke
Sangen «Har du enn din barnetro» ble Lapp-Lisas varemerke framfor noe. Da hun i 1958 ga ut sin selvbiografi, fikk den tittelen «Med Barnatro gennom världen». Sangen var blitt skrevet i 1929 av den tidligere frelsessoldaten og musikanten Ejner Westling etter at han rent tilfeldig hadde hørt en frelsesoffiser synge en annen sang som han hadde skrevet mange år tidligere, mens han ennå var aktiv frelsessoldat. Sju år senere satte Lapp-Lisa den på sitt repertoar.
En annen sang som mange forbinder med Lapp-Lisa, er «Gullgraversangen». Den er nærmest en kristen skillingsvise som forteller en forholdsvis klassisk historie om den unge mannen som søkte lykken som gullgraver, men fant det som er enda bedre, nemlig frelsen i Jesus Kristus. Sangen er skrevet i 1907 av en svensk-amerikansk frelsesoffiser som opprinnelig het Gustav Fredrik Blom, og som tok navnet Fred Bloom da han kom til USA. Enda bedre kjent enn «Gullgraversangen», er den teksten Blom skrev ti år senere: «Han skal åpne Perleporten».

Plateartist
Det var i april 1931 at Lapp-Lisa spilte inn sin første plate. Selv ville hun helst bli oppført som «Anna-Lisa Öst» på plateomslaget, men selskapet insisterte på det mer fengende «Lapp-Lisa». Og slik ble det. Alt i alt gjorde hun mer enn 300 innspillinger.
Lapp-Lisa hadde mange sanger på sitt repertoar som ikke var direkte kristelige, men gikk mer i skillingsvisetradisjonen. Debutplaten «Bland Ovikens fjällar» var en slik, og storslageren «Drinkarflickans död» en annen. De siste plateinnspillingene gjorde hun i 1966, 77 år gammel.
Lapp-Lisa ble en av Sveriges første og største salgssuksesser som plateartist. Hun ble på mange måter et fenomen. På sine eldre dager sjarmerte hun et samlet svensk fjernsynpublikum i senk da hun opptrådte i det populære talkshowet «Hylands Hörna».
Når man hører innspillingene hennes i dag, slår det en at utstrålingen nok var større enn stemmens kvaliteter, men den utstrålingen har tålt både tidens tann og de 40 årene som er gått siden røsten ble taus for godt.

Lapp-Lisa er begravd sammen med sin mann, sin datter og svigersønn.

Publisert gjennom Kristelig Pressekontor