I denne artikkelen ser vi på hvilke sanger, skrevet av salvasjonister, som er med i den nye salmeboka.

Av Nils-Petter Enstad
Den norske kirke tok i bruk sin nye salmebok samtidig som man startet på det nye kirkeåret første søndag i advent. Salmeboka heter «Norsk Salmebok», i likhet med den forrige, som kom i 1985. Framtidige salmehistorikere og andre som vil skrive om dette på mange måter spennende temaet, må derfor venne seg til å sette årstallet i parentes når man skriver om tekster som er med i begge utgavene.

Den nye salmeboka har fått blant mottakelse. Det skjer alltid når en salmebok eller sangbok kommer i ny utgave. Det vil alltid være noen tekster man savner, og det vil være endringer man reagerer på.
Pater Kjell Arild Pollestad har i to store artikler i ukeavisa «Dag og Tid» foretatt en grundig, kritisk og ikke så lite ironisk gjennomgang av den nye salmeboka. Ironien rammer ikke minst den «komitépoesien» som han synes salmeboka er full av – en kritikk som denne skribent synes har adskillig for seg. Andre har kritisert salmeboka for at den er blitt tungvint å bruke, at man på en måte har «villet for mye» med den.

Tekster
Det har vært mange diskusjoner om hva slags tekster som skulle med i salmeboka. Alf Prøysens «Julekveldsvise» var lenge definert ut, men kom til slutt med. Mange ønsket Nordahl Griegs tekst «Til ungdommen» inn i salmeboka. Det var et nokså følelsesstyrt ønske, på bakgrunn av hendelsene 22. juli 2011. Det ble det imidlertid ikke noe av, men Erik Byes tekst «Blå salme» er med.
Hva en så synkretistisk tekst har å gjøre i en kirkelig salmebok er av de ting denne skribent rett og slett ikke skjønner.

Salvasjonister
Da Landstads Reviderte Salmebok kom på 1920-tallet, hadde den én tekst som var skrevet av en salvasjonist. Det var Tandbergs «Jeg er en seiler på livets hav». Da Norsk Salmebok (1985) kom, var Welanders tekst «Navnet Jesus blekner aldri» også med. En økning på 100 prosent, skrev denne penn i Krigsropet den gang – det var et forsøk på ironi.
Prosenten var dessuten feil. Det var også to andre tekster i Norsk Salmebok (1985) som i utgangspunktet var skrevet av salvasjonister. De var imidlertid begge oversatt/gjendiktet til nynorsk, den ene fra svensk, den andre fra riksmål.  Den svenske sangen var opprinnelig skrevet av frelsesoffiseren August Storm (1862 – 1914) og het «Öpna hjartas dörr». Den er oversatt av Nils Lavik og er i Norge kjent som «Opna hjartans dør». Den andre er skrevet av Othilie Tonning (1865-1931) og heter «Kristus, vi har deg til høvding nå kåret». I Norsk Salmebok (1985) hadde man en nynorsk versjon ved biskop Bernt Støylen: «Kristus vår hovding, du kjærleikens konge». Støylen har imidlertid gjort såpass mange forandringer i motivene i Tonnings tekst at man knapt kan snakke om verken oversettelse eller gjendikting, men snare om-diktning.
I Frelsesarmeens sangbok er Tonnings tekst fremdeles med, men i Norsk Salmebok (2013) er Støylens versjon fjernet. Det er en sang som ikke synges mer – «høvdingmetaforen» har ikke noen særlig appell lenger.

En svensk og tre norske
Et raskt søk i forfatterregisteret til Norsk Salmebok (2013) forteller at fire salvasjonister er representert med tekster i denne salmeboka: Én svensk og tre norske.
Den svenske salmedikteren er oberstlt. August Ludvig Storm. Hans tekst «Tack min Gud för vad som varit» fra 1891 er oversatt til nynorsk av Anders Hovden i 1927. Det finnes også en bokmålsoversettelse av denne sangen. Den er foretatt av oberst H.A. Tandberg. Begge oversettelsene har fulgt originalen nokså tett, men Tandberg er nok den som har vært mest «tro» mot den svenske originalen, totalt sett.
I Frelsesarmeens sangbok (2010) har man tatt med begge de norske utgavene av teksten, både på nynorsk og bokmål.

Tandberg
H.A. Tandberg er representert i Norsk Salmebok (2013) med en egen tekst, nemlig «Jeg er en seiler på livets hav». Denne sto både i Landstads Reviderte Salmebok fra 1924 og Norsk Salmebok (1985).
Teksten ble skrevet rundt 1909, og ble forholdsvis fort kjent i mange kristne sammenhenger. Da den ble publisert i Krigsropet, sto det at den var skrevet av «kaptein H.A. Tandberg», noe som fikk mange til å tro at det var sjømann som hadde skrevet den. En annen frelsesoffiser, Klaus Østby, skrev melodien, og det fortelles at han forkastet 11 versjoner til melodi før han fant den han var fornøyd med.
Tandberg er også representert med en annen tekst i den nye salmeboka.  Det er «I den stille, klare morgen». Her er han imidlertid kun oppført som «oversetter». Hvorvidt Tandberg «kun» var oversetter til denne sangen er et interessant tema, og kildeoppføringene i den nye salmeboka kan gi noen nye poenger til en slik vurdering.
Teksten synges på samme melodi som «When the trumpet of the Lord shall sound», som den amerikanske salmedikteren James Milton Black (1856 – 1938) skrev både tekst og melodi til i 1881. Bakgrunnen for sangen var at ved navneoppropet i den søndagsskoleklassen han var leder for, var det ei jente som manglet. Da han fikk høre at jenta var blitt syk og hadde dødd rett før, skrev han denne teksten, som i omkvedet faktisk handler om navneopprop («When the roll is called up yonder»).
I 1897 skrev den svenske frelsesoffiseren Johan Ludvig Appelberg en tekst på den samme teksten, og med et beslektet motiv. Appelberg selv var imidlertid tydelig på at han ikke laget en oversettelse av Blacks sang, men hadde fått inspirasjonen til sin tekst fra den andre. Hans tekst heter «När den evigt klara morgen gryr». I omkvedet, der Black bruker navneoppropet som bilde, skriver Appelberg «När Guds röst til välkomst ljuder».
Da Tandberg skrev sin tekst i 1928 kjente han sikkert både Blacks og Appelbergs tekst, og lånte litt fra dem begge to. Men der både Black og Appelberg bruker samlingen foran Guds trone ved verdens ende som motiv, handler Tandbergs tekst mer om Jesu gjenkomst, og om å «lytte etter lyden av hans trinn».
Det bør derfor være liten tvil om at Tandbergs tekst er et originalt åndsverk som er noe langt mer enn en oversettelse eller bearbeidelse av en annen forfatters tekst.
At sangforfattere får ideer og inspirasjon fra andres tekster, er noe alle som har syslet med den slags vet av egen erfaring.

Welander og Fjærestrand
De to siste salvasjonistene i den nye salmeboka, er henholdsvis David Welander og Bernhard Fjærestrand. Welanders tekst er selvsagt «Navnet Jesus blekner aldri», som også var med i Norsk Salmebok (1985).
Bernhard Fjærestrand (1879-1951) er dermed den eneste nye i dette selskapet. Han er representert med teksten «Hans navn skal være Jesus», som han skrev i 1913.

Kilder:
Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)
Frelsesarmeens sangbok (2010)
Lundes sang & salmeleksikon (1997)
Dahlstrøm, Haakon: Ord i samklang (1991)