Månedlige arkiver: september 2013

Frelsesarmeens første Kina-misjonær fra Norge

Av Nils-Petter Enstad

Da ekteparet Gudrun og Ludvig Ringsby reiste til Kina med sine to små barn i 1920, var det første gang Frelsesarmeen i Norge sendte misjonærer til dette veldige riket.

Ludvig Ringsby fra Askim var Frelsesarmeens første utsending til Kina fra Norge

Ludvig Ringsby fra Askim var Frelsesarmeens første utsending til Kina fra Norge


Kina var allerede et godt kjent felt for det norske misjonsfolket. De to første norske utsendingene dit hadde reist allerede midt på1880-tallet. Det var to unge kvinner, Sofie Reuter og Anna Sofia Jakobsen fra henholdsvis Sarpsborg og Kristiansand. De reiste ut for det britiske misjonsselskapet China Inland Mission, som var grunnlagt av ingen ringere enn Hudson Taylor, selve pioneren blant vestlige Kina-misjonærer. Begge ga resten av sitt liv til misjonsarbeidet i Kina.
Senere hadde Kinamisjonsforbundet, det som i dag er kjent som Norsk Luthersk Misjonssamband, sendt misjonærer dit, og andre organisasjoner var kommet til. Frelsesarmeen kom til Kina først i 1916. Armeen er en internasjonal bevegelse, og det var mange frelseskrigere i forskjellige land som kjente på et stort ansvar for dette enorme landet med så mange myter knyttet til seg. Også Frelsesarmeen i Norge sendte misjonærer til «Midtens rike», og den første av dem var en ung møbelsnekker fra Askim, og hans kone.

Misjonskall
Ludvig Ringsby ble født i Askim 13. september 1891 som sønn av Maren og Johan Ringsby. Han utdannet seg som møbelsnekker, og ble frelsesoffiser i 1911, 20 år gammel. I 1917 giftet han seg med Gudrun Andersen. Hun var fra Horten, var tre år eldre enn ham, og hadde som ham vært korpsleder på flere steder.
Det unge ekteparet kjente et sterkt kall til misjonstjeneste på det nye feltet i Kina, men så lenge den store verdenskrigen raste, var det ikke mulig med noen utreise. Dette bekymret særlig Ludvig sterkt. Han var redd han aldri skulle komme ut til det landet hjertet hans brant for. Men i 1920 kunne den lille familien gå om bord i skipet som skulle føre dem til landet de kjente seg kalt til. Da hadde ekteparet fått to barn
Etter språkopplæring fikk Ringsby ordre som leder av et av Armeens suppekjøkken i Peking. Senere var han korpsleder i byen T’ungchow og kort før han ble syk, fikk han ordre til Tsianfu. Her ble han rammet av en febersykdom som ikke er nærmere beskrevet eller definert i de kildene forfatteren har hatt adgang til. Han døde etter bare noen dager, 12. november 1922. Han hadde akkurat fylt 31 år.

Tungt tap
I et brev til Frelsesarmeen i Norge skrev lederen for Armeens arbeid i Kina: «Ensein Ringsbys bortgang er et hardt slag for arbeidet her. Han var en iherdig misjonsoffiser som øyensynlig hadde ofret seg helt for Kina med hjerte og tanke. Å miste en offiser med en slik ånd og utrustet med særlige kvalifikasjoner for arbeidet, kan ikke annet enn føles som et tungt tap.»
Da meldingen om dødsfallet nådde Tønsberg, som var det siste korpset ekteparet Ringsby var stasjonert ved før de reiste ut, sa en av byens kjente forretningsmenn: «Så sant jeg noen gang har møtt en som var kristen i dette ordets dypeste mening, så var det ham.»

Kinesisk jord
Ludvig Ringsby ble lagt til hvile i kinesisk jord. Deretter vendte hans enke og deres to små barn tilbake til Norge. Gudrun var da gravid med hennes og Ludvigs tredje barn da han døde. Gutten, som ble født våren 1923, ble kalt opp etter sin far.
Frelsesarmeen i Norge hadde ingen passende arbeidsoppgaver til en enslig småbarnsmor, og Gudrun Ringsby ble derfor løst fra sin tjeneste som frelsesoffiser i 1923 i en alder av 35 år. Hun døde i 1964, 76 år gammel.

Annonser

FA-historisk dag 26. oktober

Frelsesarmeens Historiske Selskap ønsker velkommen til FA-historisk dag lørdag 26. oktober, med et variert og spennende program

Kl. 11.00 Historisk vandring. Mellom diakonisser og slumsøstre på 1800-tallets Grønland. Frelsesarmeens sosiale arbeide i Norge startet opp på Grønland/Vaterland i 1890-årene. Men sosiale og diakonale tilbud har lange. historiske røtter i dette området.
Vandringen vil sette fremveksten av Frelsesarmeen inn i en større og lengre historisk sammenheng.
Vår guide i det diakonale landskap: Marta Maria Espeseth.

Oppmøte ved Asylet, Grønland 28.
Deltakeravgift: Kr. 150 for ikke-medlemmer; kr. 100 for medlemmer.
Medlemskap kan tegnes på dagen. Pris inkluderer kaffe og kake.
Påmelding innen 18. oktober til epost: selskapet@frelsesarmeen.no eller 9281 5879

Øvrig program for dagen:
Samlingssted: Oasen, Lakkegata 15 (Grønland korps)

Ca. kl. 12.45: Bok- og prosjektpresentasjoner med bla. Synneva Vestheim
Ca. kl. 13.15 Årsmøte i Frelsesarmeens historiske selskap

Saksliste:
– Årsmelding
– Årsplan 2014
– Valg av styre
– Eventuelt

BARNEHJEM

Annonser

Kaptein Karl Johansen fra Mysen: Å møtes i himmelen

Karl Johansen

Mysen korps har feiret sitt 100-årsjubileum. Blant de som har reist ut som offiserer fra dette korpset, var også Karl Johansen, som var en av de fire norske pioner-offiserene i Brasil. Hans tjenestetid ble imidlertid kort. Dette er fortellingen om ham:

Av Nils-Petter Enstad

«Gjensyn her på jorden? Det betyr så lite. Å kunne møtes i himmelen, det er alt.» Slik ordla han seg, den 32 år gamle frelsesoffiseren Karl Johansen siste gangen han sto overfor en norsk forsamling, en novemberdag i 1934. Få år før hadde han reist ut som frelsesoffiser fra armeens menighet på Mysen i Østfold, en menighet som i disse dager kan se tilbake på 100 års virksomhet.

Karl Fredrik Johansen ble født i 6. juni 1902 i Kristiania, som sønn av tomtearbeider Karl Johan Halvorsen og Anna Kristine Kristensen. Senere flyttet familien til Våler, og 7. oktober 1917 ble den 15 år gamle Karl konfirmert i Våler. Ifølge kirkeboka for Våler hadde han da Stangerengen i Våler som adresse.
I 1928 ble han tatt opp som frelsessoldat i Mysen korps (menighet). I soldatrullen for Mysen korps står bare «Mysen» oppført som adresse. Om dette betyr at han bodde på en av Mysen-gårdene i Eidsberg, eller om han bodde i Mysen sentrum, går ikke fram av den knappe henvisningen. Av yrke var hans sveiser, så det skulle kanskje indikere at han bodde på en gård.
Kildene sier ikke noe om hva det var som førte den 26 år gamle sveiseren til Frelsesarmeen. Kanskje var det for ham som for så mange andre unge mennesker på den tiden: Frelsesarmeens møter var «billig moro», det var frisk sang og musikk der, og man kjente seg velkommen. Men samtidig ble det forkynt et budskap som de fleste hadde et forhold til fra før, om ikke annet, så gjennom konfirmasjonstiden.

Kall og misjon
Karl Johansen var ikke lenge knyttet til Frelsesarmeens menighet i Mysen. Allerede høsten 1930 reiste han til hovedstaden og ble kadett ved Frelsesarmeen krigsskole, og sommeren etter ble han beordret til Trysil som frelsesoffiser. Senere var han stasjonert i Hamar, Hønefoss og Skien. Overalt utførte han «et godt og hengivent arbeid i kampen for sjelers frelse», som det sto i Krigsropet i forbindelse med hans utreise til Brasil, noe som var litt av et pionerprosjekt i 1934.
Det var bare 12 år siden Frelsesarmeen hadde begynt sin virksomhet i dette enorme landet på det søramerikanske kontinentet. Det skjedde i mai 1922 da et sveitsisk ektepar og deres to sønner ankom Rio de Janerio. Arbeidet i landet vokste raskt, og behovet for nye medarbeidere var enormt. Høsten 1934 var en gruppe med fire forholdsvis unge, norske frelsesoffiserer klare til å gi sine bidrag til den ennå unge Frelsesarmeen i Brasil. Det var Helene Løndahl (31) fra Bergen, Julie Odinsen (26) fra Ulefoss, Peter Staveland (25) fra Stord og Karl Johansen (32) fra Mysen.
Farvelmøtet i Templet i Pilestredet 22 samlet fullt hus, og de fire misjonærene holdt hver sin korte tale. Møtets leder var Frelsesarmeens leder i Norge, kommandør Karl Larsson. Han kunne fortelle at det var 40 millioner mennesker i Brasil – «det blir ti millioner på hver av dere», som han sa.
At man sendte ut en gruppe med to kvinner og to menn, kan få en til å tenke at her var det duket for romantikk ganger to. Om så var, la ikke Frelsesarmeen til rette for den slags. De to unge mennene reiste med båt via London, mens de to kvinnene reiste via Göteborg. Det hadde ellers skjedd flere ganger før at unge misjonærer til Brasil fant hverandre og delte resten av livet sammen. Det ble også tilfellet for Julie og Peter, som giftet seg i Brasil i 1937, og holdt sammen til Peter døde i 1990. Julie levde helt til 2009, og rakk å feire sin 100 årsdag høsten før.

Kortvarig
Karl Johansens misjonstjeneste i Brasil ble svært kortvarig, knapt nok en måned, etter at han gikk i land i Rio 10. desember. Tredje juledag ble han syk. «Doktoren som ble hentet, kunne ikke med bestemthet si hva han feilte, men det ble ansett for best å bringe ham til sykehuset for at alt som sto i menneskelig makt skulle bli gjort for å redde hans liv», skrev Peter Staveland i Krigsropet etter at Karl Johansen var død.
Hva den unge nordmannen døde av, er aldri blitt gjort kjent. Mest sannsynlig skyldtes sykdommen og den fatale utgangen en kollisjon mellom en norsk fordøyelse og en tropisk bakteriekultur. Det finnes flere slike fortellinger fra misjonshistorien.
Sykdommen gikk sin gang, og 9. januar 1935 var det slutt. Den 32 år gamle norske frelsesoffiseren døde sovnet inn, og ble neste dag den første frelsesoffiseren som ble lagt til hvile i brasiliansk jord. Dødsfallet gjorde et voldsomt inntrykk på alle som kjente ham. Peter Staveland uttrykte det slik: «Du hviler i det lands jord som du hadde ofret deg for. Takk for hva du var for meg! Det at du har gått bort, har gjort et stort inntrykk på, og jeg innvier meg på nytt for det store mål som vi sammen reiste ut for: Brasil for Kristus!»

Livslang tjeneste
De tre andre i «Brasil-kvartetten» gjorde alle en livslang tjeneste i Frelsesarmeen, og gjorde en betydelig innsats i Brasil. Helene Løndahl arbeidet i mange år blant prostituerte i Brasils storbyer, og klarte etter 15 års målbevisst kamp å få brasilianske myndigheter til å vedta et lovforbud mot prostitusjon. Som pensjonist bodde hun i Sverige, men døde i Brasil noen dager før hun kunne feire sin 70-årsdag i 1973. Hun var reist til sitt tidligere arbeidsfelt nettopp for å feire denne dagen der. Her fant hun også sin grav.
Julie og Peter Staveland arbeidet i flere søramerikanske land og i ledende stillinger. Peter døde i 1990, mens Julie rakk å feire sin 100-årsdag før hun døde i 2009. Man kan derfor se for seg at Karl Johansens ord fra farveltalen i Templet er gått i oppfyllelse: De har møttes i himmelen.

Kilder:
Coutts, Fredrick: The Better Fight. The History of The Salvation Army – vol. VI (London, 1973)
Krigsropet nr. 49, 1934; nr. 5, 1935 og nr. 8, 1935
The Salvation Army Year Book, 2009
Korrespondanse med Frelsesarmeens hovedkvarter, Mysen korps av Frelsesarmeen og Våler menighetskontor

Annonser

Bok om misjonsmartyrer

Fem norske frelsesoffiserer døde i japansk fangenskap i det som nå heter Indonesia under den andre verdenskrig. Nå har disse fem norske misjonsmartyrene fått sin egen bok.

Det er den pensjonerte frelsesoffiseren Synneva Skeide Vestheim som har skrevet boka, som har fått tittelen «Alle dager». Tittelen refererer seg til Jesu ord i misjonsbefalingen der han sier at han er med sine etterfølgere «alle dager».
De fem frelsesoffiserene hadde alle vært tjenestegjort i det som den gang ble kalt «Hollandsk Ost Indien» i forholdsvis mange år da japanske styrker okkuperte landet, og alle utlendinger ble internert. De var da også alle i 50-årsalderen da de døde. De fleste av døde av mangelsykdommer de pådro seg i fangenskapet, men en av dem, major Gustav Nyheim fra Stamsund, døde som følge av mishandling.
De fire andre misjonærene var: Anna Hatlehol Hiorth fra Ålesund, Ole Peter Røed fra Løiten, Sigurd Johansen fra Bergen og Vincent Midtbø fra Os utenfor Bergen. I tillegg døde Anna Hiorths 16 år gamle datter Ella kort tid etter at fangeleirene var blitt befridd. Boka forteller også litt om det videre livet til ektefellene til de fem misjonærene.
I 1955 ble det reist en minnestøtte over de fem i hagen til Frelsesarmeens krigsskole på Galgeberg. I dag står denne støtten på Frelsesarmeens gravfelt på Vestre gravlund i Oslo.
Synneva Vestheim var som ung frelsesoffiser misjonær i Indonesia en kort periode, men tjenestegjorde senere i mange år i Sør-Amerika sammen med sin nå avdøde mann.

Major Synneva Vestheim med boka om Frelsesarmeens fem misjonsmartyrer fra Indonesia (Foto: Nils-Petter Enstad).

Major Synneva Vestheim med boka om Frelsesarmeens fem misjonsmartyrer fra Indonesia (Foto: Nils-Petter Enstad).